Trenden er sterk for begge partier og vil etter alle solemerker stå seg gjennom valgdagen.

De fleste instituttene som ga sine vurderinger under en paneldebatt i regi av Norsk Markedsanalyse Forening fredag, mener at taperne blir Frp og SV. Her er også tallenes tale klar. For de øvrige partiene er bevegelsene forholdsvis små. Venstre ligger hos noen faretruende nær sperregrensen, mens Rødt synes å være ute for godt.

Fremskrittspartiet er rammet av den samme effekten som ved flere tidligere valg. Skyhøye noteringer i månedene før valget faller med flere prosentpoeng den siste uken. Nå trues partiets posisjon som landets nest største på de målingene som gir Høyre høyest score.

Frp faller

Tendensen er fanget opp av hele analysebransjen. I fredagens målinger i Aftenposten og VG får Frp en oppslutning som ligger under resultatet fra valget i 2005 (22,1 prosent).

Alle finner tyngdefordelingen mellom Høyre og Frp som valgets mest spennende sak, og tre dager før avgjørelsen faller, går det Høyres vei.

SV har på de fleste målingene ligget markant under valgresultatet fra 2005 i lang tid, og med unntak av analyseinstituttet Synovate mener barometerleverandørene at SV vil gjøre et dårlig valg. Partiet lekker store velgergrupper til Ap og har ikke klart å utnytte sin posisjon som «eier» av miljø- og klimasaker. SV er dessuten partiet med desidert lavest velgerlojalitet.

Synovates Håkon Kavli mener imidlertid at det er fortsatt er potensial i miljøsaken, og at det er mulig for SV å ta seg inn de siste par dagene. De andre instituttene mener at tilliten til at SV skal kunne hente ut en miljøgevinst fra samarbeidet med Ap og Sp, er svekket systematisk gjennom stortingsperioden.

Blokkene

Instituttene deler seg i spørsmålet om hvor store blokkene blir. Et stort Ap vil gi mange sistemandater, det såkalte styringstillegget, og langt på vei kompensere for SVs tap av mandater.

Ellers erfarer instituttene at Ap og Frp som oftest får stemmene til sofavelgerne fordi det hos personer som er uinteressert i politikk, er lettest å nevne de to store. Men dette er svært usikre velgere, som slett ikke alltid går til stemmelokalet, selv om de forsikrer at de skal gjøre det, når de blir oppringt av et meningsmålingsinstitutt.

Både hjemmesittere og unge velgere betegnes som usikre grupper som regnes inn i målingene, men som lett kan utebli eller velge annerledes på selve valgdagen.

Hovedsaker

Synovate har loddet stemningen blant velgerne når det gjelder valgets viktigste temaer. Øverst kommer skole/utdanning med 34 prosent, etterfulgt av miljø på 25 prosent. Én av fem mener at eldreomsorg og helse/sosial er valgets viktigste saker, mens områdene samferdsel og skatt/avgifter begge får 15 prosent.

De rødgrønne gis «eierskap» til fire av de seks viktigste sakene, av disse får SV miljø. Frp oppfattes som best på samferdsel og skatt.

Et gjennomsnitt av de 20 målingene som har vært offentliggjort i september, viser at Ap ligger stabilt på 32-tallet, altså godt under målingene fra de siste dagene. Høyre fortsetter framgangen og bryter grensen på 16 prosent, mens Frp faller til 23,4 prosent.

Dette gir de borgerlige partiene 86 mandater mot 83 for dagens regjeringspartier. Rødt er ute av mandatlisten. De tre Bondevik-partiene Høyre, KrF og Venstre får 45 mandater og er altså større enn Frp med 41. (ANB-NTB)