Stig H. Christensen, LO-Aktuelt

Regjeringen har ifølge Fafo-forskeren lagt svært mye penger i potten for å få igjennom sitt system for AFP på lang sikt:

– For de første kullene som går av etter 2010 er dette en god ordning, og for de som venter til de er 63, 64 eller 65 år er det en mye bedre ordning enn i dag, mener Tove Midtsundstad. Hun minner om at flertallet går av senere enn ved fylte 62 år.

Avtrappes

Hun understreker likevel om at tilleggene skal avtrappes.

– De som er født i 1963 og senere får ingenting av denne kompensasjonen. Sånn sett er dette også en stor seier for regjeringen. De har fått fullt gjennomslag for sin modell på sikt, understreker Fafo-forskeren.

Likevel understreker hun at de med lang yrkeskarriere (42 – 43 år), vil komme godt ut, også om de er født etter 1962. Det samme gjelder de som går av senere enn ved 62 år blant dem som i dag er under 46 år. Taperne vil være arbeidstakere født etter 1962 som ikke klarer å stå i jobb utover fylte 62 år – dvs. de reelle ”sliterne” i de yngre generasjonene.

Ikke for sliterne?

Dermed får regjeringen fullt gjennomslag for sin nøytrale modell.

– AFP i fremtiden blir ikke en sosial ordning som i dag, som kompenserer inntektstapet for de med behov for å gå av, men et rent belønningssystem for de som orker å stå lenge i jobb, mener Midtsundstad. De som jobber lenge, gjerne heltid, får best betalt når pensjonsalderen inntrer. Og jo senere de går av, jo bedre betalt får de.

– På sikt blir ikke dette en ordning for slitere, men for alle andre, mener Midtsundstad.

Ren spareordning?

Alt i alt mener Fafo-forskeren at regjeringen har lagt mye penger på bordet for å redde sin modell med stor vekt på arbeidslinja og bruk av økonomiske insentiver.

– Dette blir jo som innskuddsbasert tjenestepensjon, med andre ord en ren spareordning. Jo lenger i jobb, jo bedre pensjon, sier forskeren. Sånn sett er AFP bygget helt etter samme lest som alderspensjonen i folketrygden.

Fafo-forskeren har merket seg at ordningen skal evalueres innen 2017.

– Hvis dette gir muligheter for reforhandling, er det jo en mulighet for fagbevegelsen til å rette opp svakheter, mener hun.