JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Undergraver arbeidsforholdene

Flyttebransjen og Transportarbeiderforbundet raser mot useriøs konkurranse fra idrettslag.

vegard.holm@lomedia.no

Sosialtjenesten på Grünerløkka skal samles fra tre adresser til én – til NAV. Transportarbeiderforbundets 1. nestleder, Lars Johnsen, reagerer skarpt på at en offentlig utbyder bruker idrettslag til flyttejobber.

– Dette er helt forkastelig. Det undergraver ordnede arbeidsforhold og tarifferte lønninger. Bydelen bryter ILO-konvensjon 94 som klart slår fast at gjeldende tariffavtale skal følges når det offentlige skal ha slike tjenester. Jeg stiller også store spørsmål til hva som vil skje dersom noen blir alvorlig skadet ved en slik dugnadsjobb, sier Lars Johnsen.

– At det er i navnet til NAV dette skjer gjør det ekstra graverende. NAV har som oppgave å få folk ut i arbeidslivet igjen, ikke undergrave norske lover, avtaler og ordnede arbeidsforhold, sier han.

Transportarbeiderforbundet organiserer ansatte i flyttebransjen.

Forskrift med pålegg

ILO-konvensjon 94 ble vedtatt i Geneve så langt tilbake som i 1949. Norge ratifiserte bestemmelsen i 1995 etter at LO tok opp spørsmålet tidlig på 1990-tallet. ILO-konvensjon 94 er ratifisert og implementert i ni EU-land.

I 2005 påla regjeringa statlige etater å følge ILO-konvensjonens bestemmelser. I 2008 vedtok regjeringa en forskrift som også pålegger kommuner og fylker å etterleve den. Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygg- og anleggsarbeid for offentlig oppdragsgiver ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

Utsatt bransje

Lars Johnsen understreker at han har sympati med idrettslag som driver dugnadsarbeid, men mener det kan være konkurransevridende. Dessuten er flyttebransjen en bransje som verken kan eller bør settes bort til idrettslag eller liknende organisasjoner fordi det stilles store krav til sikkerhet.

– Flyttebransjen er utsatt og offentlige myndigheter må ikke gå i spissen å undergrave den. Denne saken forteller oss hvor nødvendig det er med innsynsrett, og hvor viktig det er med kontroll for å få has på sosial dumping. Administrasjonen i bydelen må gå tilbake på sin avgjørelse, krever nestleder Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet.

Ikke svar å få

Transportarbeideren har gjort mange henvendelser over to dager til avdlingsleder i Grünerløkka sosialsenter som står for oppdraget uten hell. Nestlederen på samme avdeling sier hun ikke kan uttale seg om slike saker. Avdelingssjefen for Helse og sosial i bydelen kunne ikke uttale seg før han hadde undersøkt saken nærmere.

Nesten to døgn etter første henvendelse har fortsatt ingen ansvarlige i bydelen svart på henvendelsen fra Transportarbeideren.

Politiske konsekvenser

Etter at denne saken ble kjent har både SV og Rødt i bydelen reagert. Begge partiene vil ta opp saken i bydelsutvalgets møte onsdag 16. september.

SVs gruppeleder Hilde Larsen, som også er leder i Bydelsutvalget, har stilt et spørsmål til administrasjonen i bydelen. Larsen spør om idrettslag betaler skatt og arbeidsgiveravgift. Hvis ikke hvordan kan flyttebyråene være konkurransedyktige. Larsen stiller også spørsmål om ikke dette er en form for sosial dumping.

Til Transportarbeideren sier Larsen:

– Jeg har ingenting i mot at idrettslag skal tjene penger, men kommunen har krav på seg til å følge reglene, blant annet at det betales tariffestet lønn.

– Administrasjonen er pliktig til å svare på slike spørsmål som dette. Vi vil derfor avvente svaret fra dem før vi bestemmer oss for hva vi vil gjøre, sier BU-leder Hilde Larsen.

Spillereglene må følges

Rødts gruppeleder i Grünerløkka bydelsutvalg, Ragnar Leine, sier partiet prinsipielt er for at profesjonelle bedrifter med tariffavtale skal gjøre denne type tjenester.

– Bydelsadministrasjonen må følge spillereglene, sier han.

Rødt vil levere et forslag til vedtak i bydelsutvalgets møte i dag, og krever at bydelen skal forholde seg til krav som stilles i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Partiet vil også at bydelen kun skal benytte tariffbundne bedrifter, og at det utarbeides en veileder og retningslinjer for kontroll slik at ILO-konvensjon 94 vil gjelde.

Ikke lave anbud

Det var Kolbotn brytegruppe som fikk flyttejobben foran de to flyttebyråene. Styreleder i brytegruppa, Rolf Røtnes, forteller at klubben betaler avgifter og er momspliktig. På spørsmål om hva brytegruppa får for flyttejobben svarer Røtnes at han ikke vil oppgi det, men sier at klubben ikke beregner mindre enn 150 kroner timer når de regner ut anbud som dette.

– Vi opptrer som vi skal. Hele jobben er dugnadsbasert, og folk stiller opp bare når jobben gir rimelig gode inntekter for klubben. Vi leverer ikke lave anbud, men holder oss til det som gjelder, sier Rolf Røtnes til Transportarbeideren.

Mye penger

Christiania Transport-Bureau (CTB) og Activ Flyttetjeneste og Flytteadministrasjon var de to selskapene som leverte anbud i konkurranse med Kolbotn brytegruppe. CTB bekrefter overfor Transportarbeideren at deres anbud for denne jobben lå på 454 000 kroner pluss moms. Activ leverte et anbud på mellom 400 000 og 500 000 kroner. For begge selskapene er dette betydelige jobber.

Daglig leder i CTB, Hans Christian Strand forteller at de ofte opplever konkurranse fra idrettslag.

– Dette opplever vi stadig oftere. Vi ser med bekymring på utviklingen. Det er ikke bare å gjøre en flyttejobb, det krever erfarne folk og avansert utstyr. Vi brukte mye tid på å levere inn anbudet der resultat var avgjort på forhånd, sier Strand.

CTB har tariffavtale med Transportarbeiderforbundet.

Brukt mye tid

Strand er oppgitt over at det offentlige skal spare noen kroner gjennom å øke risikoen for skader på mennesker og utstyr.

Driftssjef Reidar Larsen i CTB bekrefter at de bruker mye tid på befaring og annet arbeid med slike anbud de kanskje har tapt på forhånd.

– Forut for dette anbudet brukte jeg to arbeidsdager på befaring og utregning av anbud. Hadde jeg visst at vi konkurrerte mot et idrettslag ville vi kanskje ikke brydd oss om å gjøre en så stor jobb. Men vi ville ha denne jobben, sier Larsen.

Overrasket og forundret

Erik Jensen, som er arbeidende styreleder i Activ er ikke mindre betenkt.

– Jeg er både overrasket og litt forundret over at et idrettslag fikk denne jobben. Den er ikke enkel, sier Jensen da Transportarbeideren opplyser ham om hvem som fikk oppdraget.

Han kan ikke huske den nøyaktige summen på anbudet fra dem, men mener det lå på mellom 400 000 og 500 000 kroner.

– Vi pleier ikke å delta i anbudskonkurranse når vi vet at idrettslag er involvert, sier han.

«Fullstendig tatt av»

Det er ikke første gangen en sak som dette har skapt konflikt. I november 2004 krevde Vinjes transport i et brev til moderniseringsminister Morten A. Meyer at slike bedrifter som baserer sin virksomhet på idrettslagsmedlemmer må forbys.

Bakgrunnen for kravet var at det i flyttebransjen stadig ble mer bruk av idrettslag i konkurranse med profesjonelle bedrifter. Det har «fullstendig tatt av» het det i brevet. Og videre et eksempel fra samme brev:

«Trondheim Likningskontor skulle flytte sine kontorer og vi var en av flere som ga et anbud basert på våre fast ansatte. Det vi opplevde var at oppdraget gikk til et firma som kun brukte idrettslag. (…) Denne etat, som er basert på at det betales skatter o.s.v., bruker faktisk skattefrie arbeidstakere for å spare penger! Det føles derfor absurd i våre øyne at samme etat oppsøker arbeidsplasser for å avdekke svart arbeid. Finnes det ingen «klokker som ringer»?»

Etter dette er reglene strammet inn. Det kan ha gått Grünerløkka bydel hus forbi.

Konvensjonen har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet, altså hindre sosial dumping.

Konvensjonen ble vedtatt i Geneve i 1949 og deretter ratifisert og implementert av en rekke land, etter hvert også ni EU-land.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1995, etter at LO tok opp saken tidligere på 90-tallet.

I 2005 påla Regjeringen statlige etater å følge konvensjonens bestemmelser.

I 2008 vedtok regjeringen en forskrift som pålegger også kommuner og fylker å etterleve konvensjonens regler.

Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

Annonse

Flere saker

Annonse

Konvensjonen har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet, altså hindre sosial dumping.

Konvensjonen ble vedtatt i Geneve i 1949 og deretter ratifisert og implementert av en rekke land, etter hvert også ni EU-land.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1995, etter at LO tok opp saken tidligere på 90-tallet.

I 2005 påla Regjeringen statlige etater å følge konvensjonens bestemmelser.

I 2008 vedtok regjeringen en forskrift som pålegger også kommuner og fylker å etterleve konvensjonens regler.

Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.