May Berg

may.berg@lomedia.no

– Jeg har jobba her i 39 år, og har hørt om nedleggingsplaner mange ganger, uten at det har blitt noe av. Så jeg har vel ikke egentlig tatt det helt på alvor, sier Nohr sørgmodig.

Han er formann på opprettings- og lakkeringsavdelingen. Fra kontoret hans er det utsikt til verkstedhallen og røde postbiler som er inne til oppretting etter å ha fått seg en trøkk i trafikken.

Ellers er det liten aktivitet i det store verkstedlokalet. En personbil inne til service står med åpent panser. Noen politibiler og postbiler her og der. En og annen bilmekaniker kommer og hilser på når tillitsvalgt Erling Wold kommer innom.

Stemningen er nedtrykt. 31 mann kommer til å miste jobben når verkstedet legges ned om et halvt års tid.

Underskudd.

Med en omsetning på 30 millioner kroner i året, og kostnader på 40 millioner, har verkstedet vært et underskuddsforetak de senere årene.

Verkstedet har etter hvert blitt fratatt stadig flere oppgaver, ettersom Posten har gått fra å eie til å lease biler.

Disse bilene får ikke Postens egne mekanikere lov til å røre, med unntak av å rette ut bulker og bytte ut et blinklys eller lignende.

– Verkstedet har fått inntektsgrunnlaget revet bort. De eksterne kundene er ikke mange nok til å dekke opp for dette bortfallet, konstaterer Erling Wold.

Det er mange år siden Posten definerte hva som skulle være bedriftens kjerneområde, og verksteddrift hører definitivt ikke med. Ifølge Wold er det mer enn ti år siden man begynte å snakke om å legge ned verkstedet.

– Jeg vil si at verkstedet nærmest har fått leve sitt eget liv de senere årene, med meget varierende grad av ledelse, sier han.

Wold sier han erkjenner at Posten har gode argumenter for å legge ned verkstedet, men beklager likevel avgjørelsen.

To-tre stillinger på Robsrud.

Når verkstedet legges ned neste år, er det meningen å beholde en såkalt "quick rep"-funksjon med ca to til tre årsverk som skal legges til den nye terminalen på Robsrud.

Alle øvrige tjenester skal kjøpes i markedet, med minst like god kvalitet og fleksibilitet, ifølge Posten.

De to-tre stillingene som blir igjen på Robsrud for å ta seg av småreparasjoner er ingen drømmejobb for bilmekanikere.

– Det kan nok være en ok jobb, men du er død som mekaniker i løpet av kort tid, fastslår Rune Olsen. Han er ansatt på lastebilavdelingen, som ikke lenger har noen lastebiler å reparere.

39-åringen håper på en ryddig prosess, og at de får all nødvendig informasjon og bistand for å kunne ta avgjørelser om egen framtid. Om mulighetene for sluttpakke, for eksempel.

Hans Askerud (37) jobbet på verkstedet i tre-fire år på 90-tallet. I desember i fjor var han tilbake. Han hadde stiftet familie, og så fordelene med å ha ordnet arbeidstid.

– Det var ikke så lurt. Nå er det bare å se seg om etter ny jobb. Det virker ikke som det er veldig enkelt, men vi får se, sier han nøkternt.

Nasrollah Mashhadikazem (50) er bekymret for framtida, selv om han har fagbrev både fra Norge og Iran.

– Jeg tror ikke jeg får meg ny jobb, sier han.

Bistand fra Postkom.

Posten Norge og Postkom har en omstillingsavtale som regulerer hvordan nedbemanninger skal foregå.

– Postkom skal bistå de ansatte på verkstedet, og vi skal gjøre vårt for at de som ønsker å bli igjen i Posten, skal få anledning til det. De eldste, som så å si har et skjebnefellesskap med Posten, skal vi finne løsninger for slik at de ikke detter ut i ledighet. Så får Posten betale ut de yngre, sier forbundssekretær Håvard Sivertsen.

Omstillingsavtalen omfatter særlige tiltak for overtallige i alderen 52-62 år. Jo eldre, desto sterkere beskyttelse. Fast ansatte som er fylt 59 år og har minst ti år i bedriften, skal ikke sies opp.

Sluttvederlag er et av virkemidlene som står til rådighet i forbindelse med nedbemanning. Sluttvederlag kan gis fast ansatte som blir overtallige og som Posten ikke har annet "passende arbeid" å tilby. Størrelsen på sluttvederlaget avhenger av hvor lang tjenestetida har vært.

Sivertsen påpeker at det er lettere å finne en ny jobb i Posten til et postbud enn til en bilmekaniker. Så de som vil bli i Posten, må finne seg i å bytte yrke. Han viser til at enkelte har vært sjåfører før de kom til bilverkstedet, og kan vende tilbake til sjåføryrket.

– Ellers finnes det en del postjobber som ikke krever mye kompetanse, som de vil kunne få tilbud om, sier Sivertsen.

Begynte som 17-åring.

John-Erik Nohr var 17 år da han begynte i lære på verkstedet, som den gang holdt til i de gamle lokalene i Konowsgate. Han fulgte i far og bestefars fotspor. Begge jobbet i Posten, faren som postbud.

Den gang hadde verkstedet en stor snekkeravdeling, som for lengst er nedlagt. Da verkstedet flyttet til dagens lokaler på Alnabru først på 90-tallet, var han tillitsvalgt.

Nohr er formann på opprettings- og lakkeringsavdelingen, som han mener absolutt har livets rett.

– Her har vi mer enn nok å gjøre med å rette opp skader på postbiler. Vi kunne godt hatt jobb til en ekstra mann, sier Nohr.

Han tror det kommer til å bli en overgang for Posten å klare seg uten eget bilverksted.

– Vi slipper jo alt vi har i hendene og rykker ut når det er behov. Hva skjer hvis det ryker et løftebord på en lastebil på vei med post og man ikke har egne folk å ringe etter, spør Nohr.

Han håper inderlig at han skal få lov til å avslutte yrkeslivet sitt i Posten.

– Det er rart med det, jeg er nærmest født og oppvokst her, sier han.