Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

– Norsk Folkehjelp er ingen nødhjelpsorganisasjon. Vi skal i hovedsak drive med politikk. Vår rolle er å få til politiske endringer, forklarer Petter Eide.

Han framholder at det er politisk styrt undertrykking som fører til stor nød og fattigdom.

– Fattigdommen i verden skyldes politiske forhold. Det er ønsket fattigdom. Man vil ikke fordele. Det skyldes griskhet, fastslår han.

Stein på stein.

Eide sier at det er i demokratiske land man kan gjøre noe med fattigdom og undertrykkelse. Derfor stiller Folkehjelpa opp for organisasjoner som jobber for demokrati, og kjemper mot autoritære regimer. Det er et langsiktig arbeid.

Vi treffer Eide i Folkehjelpas lokaler i Oslo. Generalsekretæren forteller engasjert om hvordan den humanitære organisasjonen arbeider.

– Vi bygger langsomt stein på stein. Vi har delmål underveis. Det gir resultater over lang tid, sier Eide. Han gir et par eksempler:

– I skolene i Kurdistan (Irak) lærer elevene nå om grunnleggende menneskerettigheter. De bruker Folkehjelpas materiell. På sikt vil dette gi effekt. Dette er en stor seier.

Bolivia er et annet eksempel. Her har Folkehjelpa gjennom 20 år bygd opp sterke, demokratiske organisasjoner.

– Det har bidratt til regimeskifte. Nå har de startet jobben med å omfordele, sier han.

Vil endre maktforhold.

Eide understreker at Folkehjelpas mål er å endre maktforhold.

– Vi bruker mye ressurser på å støtte lokale organisasjoner som vil ha endring. Vi bygger opp demokratisk motmakt. Det er lik framgangsmåte som fagbevegelsen her i Norge bruker. Det handler om å skape politiske forandringer, sier Eide.

Han mener det er altfor mange bistandsorganisasjoner som kun er opptatt av å bøte på skaden, og for lite opptatt av å endre maktforhold.

– Nødhjelp virker bare kortsiktig. Det er ikke nok bare å dele ut hjelpepakker. Vi må jobbe for folket, mot makta. Det finnes millioner av fattige i verden fordi ressursene ikke er omfordelt. Skal vi minske fattigdommen, må vi jobbe for demokrati. I demokratiske land har man omfordeling av ressursene. Alle land, med unntak av noen få, har ressurser til omfordeling, sier Eide.

Nok penger.

Han trekker fram Afrika som eksempel på at det er nok penger å ta av.

– Kontinentet har enorme ressurser, men det kommer ikke de fattige til gode. Nigeria har nesten like mye oljerikdom som Norge, men pengene er gitt til eliten. Ikke noe er gått til den fattige delen av befolkningen.

– I Kambodsja eier kona til statsministeren 25 prosent av jorda, og ekteparet får stadig mer. Kambodsjanske myndigheter, og andre, overlater gladelig ansvaret for å ta seg av befolkningen til vestlig bistand. Så kan de sitte på rikdommen sin, sier en engasjert generalsekretær.

Lokal forankring.

Norsk Folkehjelp samarbeider med urbefolkninger, kvinneorganisasjoner, fagbevegelsen og andre demokratiske organisasjoner. Eide forklarer at Folkehjelpa bidrar med råd, veiledning og opplæring - og noen steder rene penger. Deriblant i Bolivia.

– De trenger penger slik at de kan reise og snakke med folk, og sette dem i stand til å organisere seg. Vår oppgave er å bidra til at organisasjonene blir sterkere, og det er viktig med lokal forankring, forklarer Eide.

Han legger til at det er mange hensyn å ta, og arbeidet må derfor utformes forskjellig fra land til land.

Utbredt vold.

Av all undertrykkelse er vold mot kvinner og barn det aller verste, mener generalsekretæren. En av tre kvinner utsettes for vold.

– Det er svimlende tall. I en del land er vold og voldtekt mer vanlig enn uvanlig. I mange land er det ingen lov som forbyr denne volden. Voldtekt fra ektemannen regnes ikke som noen forbrytelse.

– Vi har vold mot kvinner-prosjekter i mange land. Vi gir dem styrke og kunnskap om grunnleggende rettigheter. Kvinner Kan-kurs er et annet opplegg, der vi lærer kvinner opp til politisk deltakelse. Om de blir en del av det offentlige liv, kan de hevde sine rettigheter, forklarer Eide.

Han sier at mange organisasjoner jobber med dette, men det brukes lite ressurser gjennom bistand til dette formålet.

Ressurssterkt folk.

Folkehjelpa er tungt inne i de palestinske områdene. Her jobber de med å styrke deres kamp mot Israels okkupasjon.

– Palestinerne blir gradvis fattigere, så her driver vi også en del nødhjelpsarbeid. Om de blir økonomisk sterkere, kan det også være et viktig bidrag i kampen mot okkupasjonen, sier Eide.

Han understreker at palestinerne ikke er et hjelpeløst folk, slik det ofte gjennom media blir skapt et inntrykk av.

– Det er imponerende hva de får til, til tross for okkupasjonen. De er et ressurssterkt folk, framhever han.

Redder liv. 3000 mennesker står på Folkehjelpas lønningsliste. 500 i Norge og 2500 i sine respektive land. De fleste av dem som er ute i felten, jobber med oppgaver knyttet til fjerning av klasevåpen og miner. Her handler det om å redde liv, mange liv.

De resterende jobber med langsiktig, politisk arbeid som er lokalt forankret.

– I El Salvador, Ecuador og Bolivia har vi kommet lengst. Men vi ser resultater også i Irak, Kambodsja og Rwanda, sier Eide.

Folkehjelpa driver også utviklingsprosjekter i mange land, men i mindre grad.