Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) har det siste året arbeidet med en fiskerirapport som nå skal behandles i de ulike fylkeskommunene og på en egen konferanse for kystordførerne. I rapporten fra LUs fiskeriutvalg (LU-fisk) står problemstillingene for landsdelen, og den nye fiskeriministeren, i kø.

– Mye av det vi foreslår går i den samme retningen som regjeringen jobber, og følger det Helga Pedersen har gjort, men vi går litt lengre, sier leder i LU-fisk, Ann-Solveig Sørensen (Ap), til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ikke lystig lesning

Om Helga Pedersen (Ap) fortsetter som fiskeriminister, vites ikke, men mange kommentatorer antar at andre vil ta over departementet. Pedersen er tippet som Arbeiderpartiets nye parlamentariske leder. Den kommende fiskeri- og kystministeren må uansett forholde seg til en rekke krav fra de nordnorske politikerne.

Bakteppet for LU-rapporten er at utviklingen i fiskerinæringen, både til sjøs og på land, ikke er særlig lystig lesning for den nordligste landsdelen.

Nord-Norge har tapt fangstandeler sørover både i torske- og sildesektoren, som er to av de økonomisk viktigste fiskeriene i nord. Det skjer stadig en forflytning av fiskerettigheter fra nord til sør. I tillegg oppfatter mange i nord det som om Norge bytter bort torsk i nord med andre land, mot at havflåten i sør får fiske mer på andre fiskeslag. Som om ikke det var nok, blir det færre og færre kystfartøy igjen i lokalsamfunnene som følge av kvotesalg, såkalt strukturering der man kan samle flere kvoter på én båt. Dette anses igjen å være en av årsakene til det store bortfallet av fiskeindustribedrifter og arbeidsplasser.

Vil evaluere kvotesalg

– På vegne av landsdelen må vi ha en samfunns- og næringsmessig evaluering av strukturendringene. Skal vi fortsette i samme bane? Fiskarlaget ønsker jo strukturering også for båter under 11 meter, sier Sørensen.

LU-fisk etterlyser videre tiltak for å hindre at flere fiskerettigheter forsvinner fra nord til sør, et mål for minste antall fartøy innenfor hver av de ulike flåtegruppene, en utjevning av skjevheten mellom nord og sør i kvotebyttene med andre land, en styrking av kystflåten, og en styrking av råstofftilgangen og mottaksapparatet i lokalsamfunnene. De vil også ha de største snurrevadbåtene lenger ut fra kysten, blant en lang rekke øvrige forslag. Den nye ministeren skal med andre ord få nok å henge fingrene i. (ANB)