Bondeorganisasjonene krever 3,3 millarder kroner i landbruksoppgjøret. Et rekordstort krav.

– Bøndene i Norge tjener i snitt 160.000 kroner på jordbruksdrifta, og alle skjønner at dette ikke kan fortsette, sier generalsekretær Harald Milli i en informasjonskampanje i forkant av årets landbruksoppgjør.

Har ikke råd til tarifflønn

Småbrukarlagets leder Ole-Anton Teigen sier i et innlegg som har gått i mange aviser, at totalprisen for en avløser fra Litauen er ca. 140 kroner timen, dersom han betaler tarifflønn på 108 kroner.

Teigen spør om fagbevegelsen vil støtte bøndene i jordbruksoppgjøret, slik at de oppnår en årslønn på 250.000 kroner. Først da vil de ha råd til å betale avløsere og gårdsarbeidere fra Øst-Europa tarifflønn, skriver han.

Prioriterer feil

Arvid Eikeland i Fellesforbundets forhandlingsavdeling avviser denne problemstillingen.

– Feil fokus. Landbruksoppgjøret er ikke noe lønnsoppgjør for bønder, men et næringsoppgjør som handler om de økonomiske rammene for jordbruket. I disse forhandlingene må bøndene selv ta høyde for at de har ansatte.

– Har de glemt at de har folk i arbeid? For meg ser det ut som de hele tida prioriterer andre områder i sine regnestykker enn lønnskostnader, sier han. Dessuten er det ikke riktig at bøndene selv betaler hele lønna til avløseren. Staten er med på å betale den gjennom avløserordningen.

Bønder på samme type og størrelse gård har vidt forskjellig økonomisk situasjon, ut fra hvor mye gjeld de har, eventuelle feilsatsninger og så videre. Da blir det helt feil fokus å trekke inn lønn og årsverk, mener Eikeland.

Rekrutteringen til yrkene i landbruket er dårlig, nettopp fordi lønningene er så lave. Landbruket må selv ta tak i dette, i stedet for å hente inn folk fra Øst-Europa og underbetale dem, sier forhandlingssekretæren.

Kjempebra lønnsoppgjør

Teigen og andre i landbruket vil få litt å tenke på – årets tariffoppgjør i jordbruk og gartnerier ble veldig bra. Et lønnsløft på 15.000-20.000 kroner når lavlønnstillegget, økning av minstesatser og økt helgetillegg regnes sammen.

Og for de utenlandske arbeidstakerne har det nærmest skjedd en revolusjon. Landbrukets Arbeidsgiverforening godtar at de opparbeider seg både ferie- og lønnsansiennitet. Så Teigens avløser skal altså ha 113 kroner timen heretter, dersom han/hun har arbeidet i Norge i over et halvt år til sammen. Dette bør bøndene huske under dagens forhandlinger, mener Fellesforbundets mann.