Omsorgens store helter
De er syke, utslitte, har økonomiske problemer og må ta til takke med små deltidsstillinger – og hjelpepleierne trives som bare det.
Merete Persheim er en av dem. I ti år har hun jobbet ved Furuset sykehjem i Oslo. Det har vært ti gode år.
– Jeg trives veldig godt i jobben. Det er givende å jobbe med eldre og føle at man gjør noe nyttig hver dag. Og så har jeg veldig gode kolleger, sier Persheim til Dagsavisen.
Oppsiktsvekkende funn
Tirsdag presenteres en ny undersøkelse om hjelpepleiernes situasjon på Fagforbundets yrkesfaglige landskonferanse på Gardermoen. Rapporten er oppsiktsvekkende på en rekke måter:
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Hele sju av ti hjelpepleiere har hatt sykefravær siste halvår.
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Fire av ti er utslitte når de kommer hjem fra jobben.
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt En av ti har ofte eller av og til problemer med å klare løpende utgifter til transport, mat og bolig.
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Men til tross for alt dette og mer til: Hele åtte av ti sier at de er førnøyd med jobben sin.
Kjellfrid Blakstad, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet, er stolt over hjelpepleiernes innsats. Om lag 33.000 av dem er organisert i nettopp Fagforbundet.
– Den typiske hjelpepleieren er en kvinne på om lag 50 år, med 30 år i yrket og ansatt i en kommune. Og hun er en tøffing, sier Blakstad.
Massiv oppslutning
Hele 9.800 hjelpepleiere har svart på de mange og til dels svært personlige spørsmålene i den nye spørreundersøkelsen. Grunnlaget for konklusjonene er dermed bunnsolid. Datainnsamlingen er gjennomført av Sintef med finansiell støtte fra Norges forskningsråd.
– Hva er det egentlig disse kvinnene gjør?
– De jobber på sykehjem og i omsorgsboliger, i hjemmesykepleien og i psykiatrien. De håndterer ofte eldre personer som er dårlig i stand til å ta vare på seg selv. Det er en tung jobb, både fysisk og psykisk, svarer Blakstad.
– Hvordan er det da mulig at de trives så godt?
– Det må ha å gjøre med at hjelpepleierne jobber med folk som trenger dem. Mye skryt fra pasientene motiverer nok også veldig mye.
Persheim bekrefter dette.
– Det er så tilfredsstillende å se resultatene av det man gjør – hver eneste dag. Det kan være et sår som gror eller en pasient som klarer å gå igjen etter en operasjon, sier Persheim og heller i litt mer kaffe til beboerne Synnøve Leomine Holvik (77) og Ingebjørg Ljones (95).
Små stillinger ødelegger
Persheim ble hjelpepleier etter først å ha jobbet i mange år på kontor. Hun angrer ikke på den karriereutviklingen. Men alt er ikke like rosenrødt. Også hun har vært sykmeldt. Det er ryggen som krangler.
De som sliter mest er likevel de yngste hjelpepleierne. Mange av dem forsvinner ut av yrket.
– Vi får heller ikke ungdom inn i yrket. De vil ikke utdanne seg til små stillinger. De vil jobbe 100 prosent, understreker Blakstad.
Slik hun ser det er det helt avgjørende at kommunene i langt større monn begynner å tilby heltidsstillinger. Over 8.000 av hjelpepleierne i Fagforbundet er ikke fornøyd med den stillingsandelen de har. Om lag hver tiende som jobber i sektoren har mindre enn 50 prosent stilling. Bare hver fjerde har helstilling.
– Mange, blant dem også en del aleneforeldre, må derfor ta ekstravakter for å klare seg økonomisk, forteller Blakstad. (ANB)
Ingen andre yrkesgrupper opplever høyere sykefravær, større risiko for uføretrygding og større gjennomtrekk på arbeidsplassen enn hjelpepleierne.
Om lag hver femte av dem har deltatt i den nye store spørreundersøkelsen om hjelpepleiernes kår.
Svarene viser også at god ledelse har stor betydning for trivsel, mestring av jobben, omfanget av sykefraværet og også graden av uføretrygding.
Siden 2000 har antallet sysselsatte hjelpepleiere økt med 14 prosent. Samtidig har hver enkelt i snitt fått utvidet sin stillingsbrøk med 7,5 prosent. Færre årsverk går også tapt på grunn av langtidsfravær.
Likevel er små deltidsstillinger fortsatt veldig utbredt og en viktig årsak til at så mye som 11 prosent av hjelpepleierne sliter med å få betalt dagligdagse regninger ofte eller av og til. Kilder: Sintef og Fagforbundet (ANB)
Flere saker
Ingen andre yrkesgrupper opplever høyere sykefravær, større risiko for uføretrygding og større gjennomtrekk på arbeidsplassen enn hjelpepleierne.
Om lag hver femte av dem har deltatt i den nye store spørreundersøkelsen om hjelpepleiernes kår.
Svarene viser også at god ledelse har stor betydning for trivsel, mestring av jobben, omfanget av sykefraværet og også graden av uføretrygding.
Siden 2000 har antallet sysselsatte hjelpepleiere økt med 14 prosent. Samtidig har hver enkelt i snitt fått utvidet sin stillingsbrøk med 7,5 prosent. Færre årsverk går også tapt på grunn av langtidsfravær.
Likevel er små deltidsstillinger fortsatt veldig utbredt og en viktig årsak til at så mye som 11 prosent av hjelpepleierne sliter med å få betalt dagligdagse regninger ofte eller av og til. Kilder: Sintef og Fagforbundet (ANB)
