– Vi er ikke helt tilfreds. Det blir dobbeltbeiting i enkelte områder. Vi vet ikke hvordan dette vil fungere i praksis, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara til NTB om den nye avtalen.

Sterke reaksjoner

NRL-lederen viser også til at det fra svensk side er sterke reaksjoner på avtalen. Dette gjelder spesielt reineiere i Saarivouma sameby, som har varslet at de ikke vil følge den nye reinbeitekonvensjonen. I stedet vil de følge Lappekodicillen fra 1751, som gir svenske samer beiterett på større områder i Indre Troms.

Denne konflikten gjelder særlig området omkring Altevann i Bardu kommune.

Lars Peder Brekk sier til NTB at han mener det er «en bra avtale både for norsk reindrift og svensk reindrift», også fordi den regulerer hvordan interessekonflikter skal løses. Samtidig innrømmer han at den nye reindriftskonvensjonen ikke løser alle konflikter.

– Noen er misfornøyd. Dette gjelder særlig for beiteområder i Troms og deler av Nordland, sier Brekk.

Samarbeid og konfliktløsning

Landbruksdepartementet skriver på sitt nettsted at formålet med den nye reinbeitekonvensjonen er «å fremme og utvikle samarbeidet mellom landene slik at reinbeitene blir utnyttet på en måte som gir et langsiktig grunnlag for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i begge land».

Departementet framhever som «en viktig nyvinning» at ifølge den nye reinbeitekonvensjonen kan et reinbeitedistrikt i Norge og en sameby i Sverige avtale samarbeid som innebærer avvik fra områdeprotokollen.

(ANB-NTB)