JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjelp til norsk krone

Selv om årskonferansen til Norsk Industri neppe var rette forum for innlegg om barnerhageutbygging, snakket Kristin Halvorsen varmt også om den. Økt adgang til statskassa for industrien lovet finansministeren ikke.

Derimot inviterte hun til hjelp til å sikre den norske krona, en utfordring administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri grep begjærlig.

Vil se på avskrivingsreglene

Finansministeren ville verken snakke om arbeidet med statsbudsjettet for neste år eller skattelette, ikke en gang røpe hva hun tenkte, men hun røpet i hvert fall at reglene for avskriving av maskinparken skulle gjennomgås.

– Før jeg ble finansminister, kunne jeg delta i samtaler om film og om poesi, nå er det bare prat om kronestykker fram til midnatt, deretter om avgifter, sa Kristin Halvorsen. Slik lettet hun litt på stemningen i den alvorstunge forsamlingen.

Krevde bedre rammebetingelser

Den representerte 2.000 industribedrifter med 210.000 ansatte, som omsatte for 600 milliarder kroner i året, hvorav 300 milliarder utgjør eksportinntekter.

Konferansen ble åpnet med nok en "klageflom" i form av en kortfilm, der industriledere krevde at skatt på arbeidende kapital skulle fjernes og at industrien måtte få bedre rammebetingelser, altså gjentakelser fra tidligere årskonferanser.

– Det er mot alle odds å drive forsvarlig, sa representanten fra Horten aluminium. Hun var ualminnelig bister.

Går så det suser

Sytingen til tross: Norsk økonomi går så det suser.

– Vi har bak oss en utrolig høykonjunktur for fjerde året på rad. Vi må tilbake til 60-tallet for å finne en tilsvarende vekst, påpekte finansminister Halvorsen.

Mangler arbeidskraft

– Industrisysselsettingen er på høyde med 2002, og landet opplever nå mangel på arbeidskraft. Arbeidsledigheten er den laveste på 20 år, og vi har fått 200.000 flere sysselsatte etter regjeringsskiftet i 2005. Også sysselsettingen blant kvinner og ikke minst kvinner over 45 år, har økt kraftig, understreket hun.

Problemer med yrkesfag-rekrutteringen

– Den eventyrlige utviklingen vi har vært gjennom, kan vi ikke forvente skal vedvare. Derfor er det viktig å forberede omstillingen nå. Det som hindrer fortsatt vekst, er faktisk mangelen på arbeidskraft, påpekte Halvorsen og uttrykte bekymring over at en så høy andel som 25 prosent av elevene ved de yrkesfaglige studieretningene i videregående skoler droppet ut.

Dog hadde hun registrert med en viss interesse at selv om det er vanskelig å føre tilbake til arbeidslivet tidligere ansatte som nå var uføretrygdet, synes det som om det er lettere å stanse marsjen ut av arbeidslivet med uføretrygd.

Støtte til ny teknologi

I spørrerunden etter foredraget var salen primært opptatt av rammebetingelser, spesielt knyttet til klimakvoter, støtte til ny teknologi og myndighetens vilje til å satse på forskningsmidler på utvikling av nye rensetiltak, både landbasert vindkraft og vindmøller til havs og opprusting av små kraftverk. Halvorsen mente at arbeidet med fornybar energi kunne bli en viktig næringsvei.

Og små kraftverk – det er kraftstasjoner som leverer strøm til 1 000 husstander.

Finansminister Kristin Halvorsen understreket at norsk industri skulle ha gode rammebetingelser såfremt de ikke er i strid med internasjonalt regelverk – men det er ikke industrien som skal diktere betingelsene, mente hun.

Annonse

Flere saker

Annonse