JO MOEN BREDEVEIEN

SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen kaller regjeringens satsning på likelønn i Soria Moria II «historisk». Leder Lisbeth Normann i sykepleierforbundet, med 90.000 utdannede medlemmer – primært kvinner i offentlig sektor – synes «skuffende» og «lite konkret» er mer dekkende.

– Regjeringen har gått inn for en løsning som er full av snubletråder og som ikke har gitt uttelling de siste 20 årene. Det er umulig å komme utenom at det ikke har skjedd noen verdens ting på likelønnsfronten innenfor dagens forhandlingssystem, sier Normann til Dagsavisen.

LOs nestleder Gerd Kristiansen skjønner ikke kritikken av regjeringsplattformen. LO organiserer primært arbeidere i privat sektor, uten akademisk utdannelse.

– Regjeringen har gitt oss en sjanse som vi må gripe. Om partene i forhandlingene klarer å bli enige om en farbar vei, vil regjeringen allerede i neste års lønnsoppgjør gi midler til likelønn. Regjeringen har tatt dette på alvor, og de har hørt på oss.

Tar ikke parti

Bakgrunnen for spliden i fagbevegelsen er likelønnsspørsmålet, som har gått høyt under regjeringsforhandlingene. Der Sykepleierforbundet og Unio hadde ønsket seg en likelønnspott slik likelønnskommisjonen foreslo i forrige periode, overlater regjeringen ansvaret til partene i arbeidslivet.

Om det blir en løsning ved neste vårs lønnsforhandlinger, vil regjeringen stille midler til rådighet for å utligne lønnsgapet allerede til våren.

Det er ikke nok, mener Unio-leder Anders Folkestad. For mye overlates ansvar forhandlingspartene, «uten at regjeringen tar stilling selv», mener han. Premissene for likelønnskampen i offentlig sektor vil nå bli lagt i forhandlingene mellom LO og NHO, i de såkalte frontfagene.

– Det er viktig å huske at også arbeidsgiversida må med her. De har ikke vist all verdens vilje til nå. Dessuten er jeg kritisk til at LO tar i bruk frontfagsretorikken på dette området. Likelønnskommisjonen peker jo nettopp på at den ikke har fungert med tanke på likelønn.

Forhandlingsretten

LO stiller seg undrende til ønsket om at staten skal fordele midlene.

– Et slikt statlig diktat ville jo ha svekket forhandlingsretten. Jeg tror den kortsiktige gevinsten Unio ville ha oppnådd med dette, på sikt ville ha svekket hele den norske fagbevegelsen, sier nestleder Gerd Kristiansen.

Hun ønsker ikke å peke på spesielle grupper som fortjener et ekstra lønnsløft i neste års oppgjør, og henviser til at det er opp til partene å komme til enighet om det.

– Vi går ikke med på at Unio skal stikke av med hele potten. Men det betyr på ingen måte at vi ikke støtter likelønnskampen. Vi sier ja takk til pengene staten vil legge på bordet, og vil forhandle om hvordan de skal brukes, sier Kristiansen.

Som ikke kan dy seg:

– Har Unio mistet troen på sin egen forhandlingsstyrke?

– På ingen måte. Vi har det største lønnsgapet, og behovet for rekruttering er stort i våre rekker. Vi har sterke kort på hånda, svarer Anders Folkestad han. (ANB)