Landbruket snart ikke lenger norsk
Norsk landbruk er snart ikke lenger norsk fordi bøndene velger arbeidsinnvandrere fremfor nordmenn og avviser fagutdanning. Dette svekker landbrukets legitimitet i samfunnet, sier sekretær Arvid Eikeland i Fellesforbundet.
Utsagnet støttes av Norsk senter for bygdeforskning, som har avsluttet en studie om arbeidsinnvandring til det norske landbruket. Etter EU-utvidelsen hadde antallet utenlandske arbeidere i det norske landbruket økt til 22.000 i 2005, en økning på 175 prosent fra 1999. Antallet er større enn i bransjer som hotell og restaurant og rengjøring, men lavere enn i bygg og anlegg.
Forskerne mener at langsiktige konsekvenser av arbeidsinnvandringen utfordrer vante forestillinger om det norske landbruket, som igjen kan bidra til å svekke landbrukets legitimitet blant befolkning og politikere.
Svekker landbrukets renommé
– Når norske bønder foretrekker innvandrere fremfor å sikre nasjonal rekruttering til yrkene, bidrar de til å svekke landbrukets renommé om at norske matvarer er best og av høyeste kvalitet. Riktignok er bonden som eier og driver fortsatt norsk, men det er utlendinger som produserer, påpeker Arvid Eikeland med ansvar for grønn sektor i Fellesforbundet.
Utlendingene overtar
– Men også utlendinger kan både så og høste? – Forskernes uttalelse er reell nok. Landbruket har behov for innvandrere, og Fellesforbundet er ikke mot innvandring. Innenfor landbruket er det fortsatt sesongarbeid som dominerer. Men også avløserlagene er nå avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og dette arbeidet er ikke sesongpreget. Med andre ord har utlendinger overtatt arbeidsoppgaver som før ble utført av norske.
Etterlyser norsk rekruttering
Forbundet har påpekt utallige ganger at uten nasjonal rekruttering til yrkene som landbruksvikar og avløser, svekkes det fremtidige norske landbruket.
– Det holder ikke med treårig teoretisk utdannelse på landbruks- eller gartneriskole. Man må også kunne det praktiske arbeidet, ikke minst fordi datateknologien har gjort inntog også i fjøset. Det er fortsatt slik at det er fagbrevet, som gir den praktiske yrkesopplæringen, understreker Eikeland.
Ikke lenger så norsk
Rekruttering utenfra vil fortsatt skje så lenge bøndene selv ikke fremmer interessen eksempelvis for fagbrev. Når bønder sier rett ut at de ikke er interessert i fagopplæring innenfor gartneri og landbruk, sier de også nei til ansatte med fagbrev og til rekruttering ut over dem som skal overta driften. Ungdommen søker annet utdanningsløp, mener forskerne.
Derfor kan konklusjonen være at om noen år er ikke landbruket lenger så norsk som man tror, og da har ikke lenger slagordet om norskprodusert mat gir god kvalitet samme troverdighet, påpeker Arvid Eikeland.
