TRINE ANDREASSEN

Den rike oljenasjonen Norge er etisk forpliktet til å sprinte fram i verdenstoppen i forskningen på de store, globale utfordringene klima, energi, helse og økologi, mener rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo. For å klare det, må regjeringen legge fem milliarder kroner i en pott og la universitetene konkurrere om pengene over fire år, hevder han.

– Da får vi en fornuftig og produktiv konkurranse mellom universitetene og kan støtte effektivt opp under ambisjonene i Forskningsmeldingen, sier Ottersen til Dagsavisen.

Det er ingen tid å miste, og dette må inn i regjeringens nye budsjett som legges fram neste uke, mener han.

Stopper CO2-håndtering

Det må pøses inn enorme pengesummer, mener rektoren for Norges største universitet.

– Regjeringen har ikke tatt innover seg at den må handle raskt for at Norge skal bli ledende i forskningen, sier han.

Klimasaken er så stor og altomfattende at alle skarpe hjerner må med, mener han. Jens Stoltenbergs «månelanding» – CO2-fangst og -lagring – er avhengig av at det sprøytes mer penger inn i forskningen enn i dag, ifølge Ottersen.

Det må også forskes mer på fornybar energi, som solenergi, og på hva som skjer med naturen når klimaet endrer seg, mener rektoren.

Taper tempo

Ottersen vil adoptere en modell fra Sverige, der universitetene finpusser og legger fram sine prosjekter, og de beste får pengestøtte. Også der er potten fem milliarder kroner, fordelt over fire-fem år.

– Vi bør ikke ligge tilbake for Sverige. Sverige er riktignok et større land, men Norge har større ressurser. Jeg mener derfor vi bør få et likt beløp, sier han.

I dag hindrer trange budsjetter universitetene i å kaste seg over klimaproblematikken i så stor nok grad, hevder Ottersen.

– Vi kan ikke plutselig, med egne ressurser, sette i gang ny klimaforskning i dag. Det satses noe, men ikke i nærheten av det som trengs for å nå ambisjonene i forskningsmeldingen.

Ikke bare fredsnasjon

Norge er etisk forpliktet til å bli blant de beste i verden til å forske på klimaløsninger, mener Ottersen.

– Som et rikt land har vi påført mange utviklingsland klimaendringer, uten at de selv er skyld i det. Vi har et moralsk krav på oss.

Ottersen sier han ikke forstår hvorfor det ikke satses like mye på å bygge opp et norsk selvbilde som klimanasjon, som å profilere oss som fredsnasjon.

– I bistandsarbeid og fredsarbeid skal vi være best i verden. Den samme logikken bør gjelde i forskningen. Vi må bidra til verdenssamfunnet etter evne, det vil si mer enn det folketallet skulle tilsi.

Aasland sier nei

Forskningsminister Tora Aasland (SV) vil ikke ha noen slik pott.

– Vi gjør dette på vår måte i Norge, og vi gir penger til klimaforskning både gjennom klimaforliket i Stortinget og gjennom Klima 21, som jobber med en opptrappingsplan for klimaforskningen. Vi har allerede bygget opp åtte nye sentre for miljøvennlig energi, sier Aasland. (ANB)