Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Det er et stramt tidsskjema som må følges når vi får mulighet til å snakke med en statsråd. Det er også lurt å være snar, kaste alt vi har i hendene og pelle seg avgårde med en gang, spesielt når vi kun får tre kvarter sammen med en så travel person. Det er ikke annerledes med den ferske utviklingsministeren heller, selv om han er aldri så mye EL & ITer. Heikki Holmås møter oss, blid og med glimt i øyet, i UDs lokaler. Å snakke med fagbladet er like viktig som om det skulle vært en av de større riksdekkende avisene. Han er den første EL & ITer i historien som har sittet som statsråd i en regjering. Vi kikker på klokken inne på kontoret hans. Jo, vi er i rute, men da fotografen vil ha litt eksklusiv tid med ham blir han noe betenkt.

– Du kan få fem minutter nå før vi setter i gang. Vi kan ikke stjele for mye av tiden til journalisten, smiler han, og setter avgårde med energiske skritt ut i gangen for fotografering.

Alltid til venstre

Heikki Holmås’ vei til å bli en sentral SV-politiker begynte allerede i tenårene. Han forteller at han kommer fra et hjem der han ble oppdratt til å ta de svakeste i samfunnets side, og støtte opp om rettferdighet og solidaritet. I ungdomsårene engasjerte han seg sterkt i arbeidet med Operasjon Dagsverk, og var medlem av distriktskomiteen i OD i Hordaland.

– Jeg var veldig opptatt av at unge skal få opplæring i rettferdighet og elevrettigheter, og ble også etter hvert medlem av Norges Gymnasiastsamband. Det var der både miljø- og klimaengasjementet mitt utviklet seg. Antirasisme var også noe jeg var svært opptatt av. Det ble helt naturlig for meg å velge SV som parti den gangen jeg ble politisk aktiv, forklarer Holmås. Han meldte seg inn i både SU og SV året han fylte 20, i 1992. Deretter startet snøballen å rulle. På kort tid ble han nestleder og senere leder for Bergen SU, og hadde plass i styret i Bergen SV. I 1995 ble han leder for Hordaland SU, og fikk samtidig plass i fylkesstyret i Hordaland SV. Året etter ble Holmås SU-leder og fikk plass i SVs sentralstyre og stortingsgruppe. I 2001 ble han stortingsrepresentant for Oslo som andrekandidat etter Kristin Halvorsen, som da var partileder. Han var også leder for Oslo SV i perioden 2008 til 2010. I alle disse årene har Holmås markert seg med klare og tydelige meninger, hvor rettferdighet har vært fellesnevneren i budskapet hans.

En ære

Det var nok riktig post han fikk utdelt av Audun Lysbakken i mars, for Holmås har et brennende engasjement for rettferdig fordeling av makt og penger, utvikling- og bistandspolitikk, kombinert med miljø- og klimaspørsmål. 23. mars overtok Heikki Holmås rollen som utviklingsminister etter Erik Solheim. En mann som var en av de første Holmås traff da han selv ble valgt som leder i SU i 1996. Den gangen var Solheim leder for SV. Solheim er en mann Holmås har stor respekt for, og mener at det er en ære å få overta etter ham.

– Han gjorde en kjempejobb som miljø- og utviklingsminister, og viste at utviklingspolitikk handler om å sette all politikk i sammenheng. Blant annet så han at en viktig måte å bekjempe fattigdom på er å gi strøm til folk. Det tror jeg vil bli husket av mange. For meg som EL & ITer er jo dette en sak som virkelig ligger mitt hjerte nært, og som jeg vil jobbe videre med, sier Holmås.

Rettferdig fordeling

Med utdannelse i energiledelse fra BI, hvor statsråden blant annet skrev en oppgave om offshore vindkraft, har Holmås genuine og store tanker om hvordan vi med energi kan spre rettferdighet på kloden, og hvordan grønne energiformer kan skape vekst i utviklingsland. Holmås mener at her kommer fordeling av makt og penger inn i bildet, og hvordan dette kan gjøres på en fornuftig måte.

– Vi må se på hvordan landene som utvikler vannkraft med vår hjelp kan oppnå at inntektene fra dette kommer folket til gode, sier Holmås. Men statsråden mener det er like viktig å kunne bistå de landene som har andre ressurser de kan tjene penger på. Holmås mener at vi kan være med å hjelpe med en mer fornuftig fordelingspolitikk her også.

– Et eksempel på dette er Zambia og deres kobberutvinning. For å sammenligne kan vi jo ta oss selv. I Norge får staten 70 prosent av inntektene fra oljeproduksjonen, som igjen blir fordelt på velferdssamfunnet. I Zambia får staten kun mellom 10 og 13 prosent av overskuddet. Da sier det seg selv at fordelingen av inntektene er skjev og forskjellene øker, slår Holmås fast, og legger til at i samsvar med alt dette vil det bli viktig å støtte opp om fagforeningsarbeidet globalt.

– Som sosialist ser jeg det som svært viktig at fagbevegelsen får større innflytelse i ulike land. Blant annet har vi vært med og støttet fagforeningene i Zimbabwe, der disse har fått langt mer innflytelse de siste årene, sier Holmås.

Vil nå ungdommen

Som ung var Holmås svært opptatt av humanitære spørsmål og bistandspolitikk. Han vet at eldre nordmenn som kan og til og med husker sin historie, vet at det var en tid da også Norge trengte hjelp i årene etter andre verdenskrig. Holmås mener at disse generasjonene har gode holdninger til bistand og utviklingssamarbeid. Det er ungdommene Holmås ønsker å nå ut til. Derfor er han opptatt av å ta utviklingspolitikken med hjem.

– Det er nok dessverre slik at mange unge i dag er skeptiske til om bistand egentlig virker. Jeg ønsker derfor å reise rundt på skoler, besøke ungdomsorganisasjoner, og tale utviklingspolitikkens sak. Jeg ønsker å vise dem at arbeidet vårt for utvikling i fattige land faktisk fungerer. Samtidig vil jeg oppfordre dem til selv å reise ut og se det med egne øyne. På den måten tror jeg at vi kan få opp engasjementet blant de unge, og kanskje få dem til å bidra selv, slår Holmås fast.

Brenner for Brann

Men hva gjør så en statsråd når arbeidsoppgavene avsluttes for dagen, slipset blir løsnet fra skjortesnippen, stresskofferten pakkes vekk og kontordøren lukkes? For Holmås er fotball en viktig fritidssyssel. Og med en dialekt som har en utpreget bergensk klang, så er det naturlig nok de rødkledde guttene i Brann som er laget. I skrivende stund kunne vel Holmås ha ønsket seg en bedre start på sesongen, men hadde vi hatt to minutter til med ham så hadde nok spørsmålet om utsiktene for serietabellen kommet. Og som den sindige vestlending han er, ville vel svaret fort blitt «gullet ska hem».

– Starten har dessverre ikke vært så god, men når man har en spiller som Amin Askar på laget, med en høyrefot som får det til å bruuuuse i hjertet mitt, så veier det opp for mye, smiler Holmås. Men å ta turen hjem til Bergen for å gå på stadion og se kamp, blir det mindre tid til.

– Nei, det blir til å gå på fotballpub… Og de som er med meg da, mener nå at jeg er litt mer enn middels interessert, kan du si, ler Holmås, før vi raskt må takke for praten, og ønske lykke til i jobben. Ute i gangen venter dresskledde herrer på å få sin tid med den nye utviklingsministeren fra EL & IT.