Forslaget fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) om en konsesjonsordning for laksefiske med kilenot og krokgarn langs kysten skulle etter planen vært sendt på høring i mai i år. Ifølge DNs framdriftsplan skulle konsesjonsordningen settes i verk fra 2010.

DNs forslag ble ikke sendt på høring i vår. I stedet har Miljøverndepartementet nå bedt Justisdepartementets lovavdeling vurdere om det er tilstrekkelig lovhjemmel for den foreslåtte konsesjonsordningen, og om den kan utløse erstatningsplikt etter grunnlovens paragraf 105. Denne paragrafen forutsetter at det gis full erstatning dersom noen må avgi sin eiendom til offentlig bruk.

Grunneiers rett

Norges Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL) varslet allerede i vår politisk og juridisk kamp mot DNs forslag. Bakgrunnen er at sjølaksefisket med faste redskaper er en grunneierrett knyttet til eiendommer langs kysten og i fjordene. I mange bygder har dette fisket tradisjonelt vært en betydelig næringsinntekt for rettighetshaverne.

Forslaget fra DN svekker grunneierretten og inntektsmulighetene vesentlig ved at antall fiskere skal reduseres, og ved at direktoratet vil bestemme hvor mange rettighetshavere som skal få lov til å fiske i de enkelte reguleringsregioner. DN foreslår at søkernes næringsinntekt fra sjølaksefiske i perioden 2003-2007 skal legges til grunn for prioriteringen.

Kystkultur

NGSL krevde allerede i april i år at Miljøverndepartementet måtte stanse arbeidet med konsesjonsordningen. Organisasjonen hevder i et brev til departementet at DN har utarbeidet sitt forslag «uten forståelse for den rettslige betydning av at fisket er knyttet til grunneierretten».

NGSL argumenterer også med at den foreslåtte konsesjonsordningen vil medføre at sjølaksefisket, og dermed en viktig del av kystkulturen, utfases til fordel for et turistfiske i elvene.

«Fordelingen av villaksen må være rettet mot å verne bestandene ut fra forvaltningsmål og gytebestandsmål, og ikke mot å fordele lakseressursen mellom ulike rettighetshavere i sjø og elv», hevder NGSL i brevet til Miljøverndepartementet.

Grunnlovsparagrafer

I tillegg til å vurdere konsesjonsordningen opp mot Grunnlovens paragraf 105, ber Miljøverndepartementet også om en vurdering av ordningen og Grunnlovens paragraf 97. Denne paragrafen fastslår at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.

Miljøverndepartementet mener at paragraf 97 ikke er «relevant i dette tilfellet», men skriver at det likevel kan være nyttig å få Lovavdelingens vurdering av spørsmålet.

Miljøverndepartementet vil at Lovavdelingen også skal vurdere om loven om laksefisk og innlandsfisk gir tilstrekkelig hjemmel for å innføre den foreslåtte konsesjonsordningen. (ANB-NTB)