Få av verdens finansministre er i stand til å øke bevilgningene til de aller fleste gode formål i et statsbudsjett, uten å stramme skatteskruen dramatisk. Å gjøre dette midt oppe i en alvorlig krisetid, er Kristin Halvorsen ganske alene om.

Men nå går det mot strammere tider. Neste år blir det mye vanskeligere for regjeringen å grave så dypt i oljeformuen som nå.

– Vi må stramme inn og bruke mindre oljepenger når økonomien snur. Det er nedgangstidene og forventningene om høy ledighet som gjør at vi gir gass nå, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Kristin Halvorsen er enig med sjefen:

– Når veksten tar seg opp, må bruken igjen tilsvare oljefondets realavkastning. Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken framover, sier hun.

Høyere rente

Det var mange brede smil å se da de ulike statsrådene troppet opp på Stortinget tirsdag formiddag. Over samtlige budsjettsider lå oljekronene smurt tykt utover. Selv opposisjonens og de ulike pressgruppenes kritikk var mer avmålt enn hva vanlig er. De fleste var overrasket over at regjeringen også denne gang satte ny norsk rekord i oljepengebruk.

Alle var imidlertid ikke glade for at oljefondet tappes for 154 milliarder kroner, og at handlingsregelen overskrides med 44,6 milliarder kroner. Næringslivet frykter sterkere kronekurs og raskere rentehevinger enn hva Norges Bank har lagt opp til.

– Dette budsjettet legger et press på Norges Bank til å øke renta unødig mye, sier NHO-direktør John G. Bernander.

Kristin Halvorsen avviser at statsbudsjettet sender renta i taket.

– Renta skal opp fra dagens historisk lave nivå. Det har Norges Bank sagt. Men ingenting i statsbudsjettet tilsier at renta skal ytterligere opp, sier hun.

Økonomer NTB har vært i kontakt med, sier budsjettets innvirkning på rentebanen begrenses ved at underskuddet på statsbudsjettet skriver seg fra sviktende inntekter og ikke økte utgifter.

– Det hadde vært langt mer bekymringsfullt om det store underskuddet kunne tilbakeføres til budsjettets utgiftsside, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Ønsket mer

Statsbudsjettet gir lavere ledighet, sosial utjevning og økt satsing på helse, omsorg, skole og barnehage, hevder finansministeren. Statsminister Jens Stoltenberg trekker i tillegg fram de økte kostnadene ved folketrygden.

– Vi bruker 30 milliarder kroner i økte utgifter fra 2009 til 2010, og det er villet politikk. Det blir stadig flere alderspensjonister, og vi ønsker at de skal få en god pensjon, sier han.

Blant regjeringens fremste budsjettvinnere finner vi justisminister Knut Storberget (Ap) og kulturminister Trond Giske (Ap), men det drysser penger over de aller fleste budsjettposter. Tradisjonen tro hadde flere pressgrupper håpet på enda mer, men gjennomgående er kritikken mot regjeringen relativt moderat denne gang. Ett unntak er universitets- og høyskolesektoren, som mener å se konturene av et nytt hvileskjær.

– Vi får langt færre studieplasser enn forventet, og plassene er bare halvfinansiert. Samtidig får vi kutt i basisbevilgningen, sier rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen.

– Visjonsløst

Opposisjonen på Stortinget er heller ikke imponert. Høyres Jan Tore Sanner mener regjeringen ser ut til å ha gått tom for ideer, mens Venstre ser et budsjett fritt for politisk vilje. Kristelig Folkeparti er skuffet over innsatsen for de fattige i inn- og utland, mens Frp-leder Siv Jensen slår fast at regjeringen er «blottet for visjoner».

– Regjeringen sprer tynt utover uten å løse samfunnsproblemene, sier hun.

For det store flertallet av oss vil ikke regjeringens forslag til statsbudsjett medføre de helt store forandringene. Avgiftsskjerpelsene er relativt moderate, og omleggingen av bolig- og formuesskatten vil gi de fleste en liten skattelettelse til neste år. Kontantstøtten videreføres også for toåringene, selv om regjeringen har varslet kutt i ordningen. (ANB-NTB)