JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil forske på bivirkninger

Helsepersonell er utsatte når andre bølgen av svineinfluensaen ventes å skylle over landet til vinteren. Helse Bergen skal forske på vaksinens bivirkninger på de ansatte.

vibeke.liane@lomedia.no

Svineinfluensa-viruset, A(H1N1) er et lite virus som består av åtte ørsmå segmenter som smitter mellom fugl, mennesker og svin.

Det er smittefaren mellom mennesker som gjør pandemien farlig for mennesker.

Fugleinfluensaen manglet segmentet for smitte mellom mennesker, noe som gjorde at den på forhånd varslede massesmitten uteble.

Anbefaler vaksine.

Vanligvis dør mellom 500 og 1 000 mennesker av sesonginfluensaen her i landet. Omfanget avhenger størrelsen på utbruddet og av viruset.

Ved sesonginfluensaen er det eldre mennesker som rammes.

Overlege Per Espen Akselsen, ved Senter for smittevern ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, mener det kan bli et samfunnsproblem at det er de unge, og tidligere friske og arbeidsføre som rammes av svineinfluensaen.

– Vi kan ikke plukke dem ut på forhånd. Men spesielt bør de som er i risikogruppene vaksinere seg, det vil si gravide og kronisk syke, råder Akselsen, og fortsetter:

– Hvis fire fem ganger så mange mennesker smittes av denne pandemien, som av sesonginfluensa, og halvparten av dem dør, kan dette bli et stort problem for samfunnet. De som rammes av svineinfluensaen er ofte yngre mennesker, fortsetter han.

Sammen med leder Rebecca Cox ved Influensasenteret i Bergen skal Akselsen forske på virkningene og bivirkningene av den nye vaksinen. De håper at så mange som mulig av de 8 000 ansatte stiller seg til rådigheten for vitenskapen.

Motstandsdyktige seniorer.

Mennesker som er født før 1957 har en bedre resistens, eller motstand, mot svineinfluensaen på grunn av at de sannsynligvis har vært smittet av viruset som ligner spanskesyken.

– Nesten en tredjedel av befolkningen i Norge over 60 år er mindre mottakelige for viruset, selv om ikke alle ble smittet den gangen. Likevel er ikke disse så utsatte for det nye viruset som resten av befolkningen, forteller Akselsen.

I motsetning til sesonginfluensaen velger svineinfluensaen derfor sine ofre blant den unge og arbeidsføre delen av befolkningen.

– Det er bare en mindre del av befolkningen som er immune. Svineinfluensaen er så langt ikke mer alvorlig, og har ikke en større dødelighet, enn sesonginfluensa. Men siden flere vil bli syke, er det flere som får alvorlige komplikasjoner, og i verste fall dør. Derfor er det viktig at vi vaksinerer oss, poengterer Akselsen.

Fra 14 000 til mange millioner vaksinerte.

De vanlige influensavaksinene er regnet å være svært sikre, og har de siste årene blitt produsert og brukt i 300 – 500 millioner doser årlig. Det er første gang svineinfluensaen opptrer, derfor kan vaksinen mot sykdommen ikke bygge på sesonginfluensa fra tidligere år, slik man gjør med vanlig influensavaksine.

Svineinfluensavaksinen er bygd opp på modellvaksinekunnskapen fra fugleinfluensaen, og er prøvd ut på 14 000 mennesker.

– Egentlig er det fantastisk at vaksinen er tilgjengelig så tidlig. Viruset oppstod i vår, sier Cox.

Hun forteller at noen få av forsøkspersonene har fortalt at de har fått vondt rund injeksjonsstedet.

– Vi antar at ekstreme bivirkninger er sjeldent, en til en million tilfeller. Når vi går fra å ha et forsøksgrunnlag på noen tusen til å vaksinere flere millioner mennesker må vi bruke muligheten til å følge opp utvalgte grupper. Helsepersonellet ved sykehuset har nærhet til oss, og det vet hvor viktig dette er, sier Cox og Akselsen.

Tett oppfølging av ansatte. Selv om den første bølgen av svineinfluensaen var mindre enn fryktet, regner forskerne med at den andre bølgen kan bli langt større. Og den vil komme i tillegg til sesonginfluensaen.

– Hvis den følger mønsteret til spanskesyken, kommer den andre og store bølgen i perioden november til mars, forutser Akselsen og Cox.

Oppfølgingen av de vaksinerte helsearbeiderne vil foregå på to måter. Den ene gruppen skal fylle ut et skjema hvor de rapporterer om lokale symptomer på injeksjonsstedet. De skal også loggføre generelle symptomer som feber, skjelvinger, tretthet, hodepine og leddsmerter.

550 frivillige medarbeidere skal i tillegg levere blodprøver til Cox med jevne mellomrom.

– Dette gir oss en unik mulighet til å se hvordan kroppen reagerer på vaksinen over tid, sier hun.

Annonse
Annonse