JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mener Nav er ute av kontroll

Tidligere leder for Hjelpemiddelsentralen i Oslo prøvde forgjeves å ta opp pengesløsing grunnet manglende internkontroll i Nav.

Det blåser rundt Nav. Igjen. I forrige uke kom Riksrevisjonen med knallhard kritikk av blant annet Navs interne kontrollrutiner og manglende kvalitet i oppfølgingstjenestene overfor brukerne.

Nå følger Robert Rustad, tidligere sjef for Hjelpemiddelsentralen i Oslo, opp.

– Jeg tok opp den manglende internkontrollen i Nav ved flere anledninger under mine tre år som leder av Hjelpemiddelsentralen, uten at det nådde fram. Det fikk i alle fall ingen konsekvenser for driften. I praksis har Nav på grunn av totalt manglende kontroll av utgifter kastet penger ut av vinduet på hjelpemiddelområdet, sier Rustad til Dagsavisen.

Han tror hjelpemiddeldelen bare er ett av mange eksempler på pengesløsing.

– Jeg snakker om det området jeg kjenner. Men Riksrevisjonen peker på hele systemet, og deres kritikk ligner på min.

Enorme underskudd

Rustad mener de manglende interne rutinene fører til store kostnader for samfunnet. Årlig bruker Nav 3 milliarder kroner bare på innkjøp av hjelpemiddel.

– Nå kaster Nav hjelpemidler – som en rullestol, for eksempel – når den har behov for service, og kjøper heller inn en ny. Jeg ville ha rutiner for systematisk vedlikehold av utstyr, men det ble ikke fulgt opp sentralt. Det kan være snakk om utstyr for flere hundretusener av kroner her, på nivå med en bil. Da er det merkelig at det ikke satses på vedlikehold.

En grunn til sløsingen kan være at innkjøp av hjelpemiddel belaster folketrygden, mens vedlikehold betales av den enkelte hjelpemiddelsentral.

– Det kan føre til at man internt vil kjøpe nytt – fordi det sparer penger for hver enkelt sentral. Bedre rutiner for oppfølging ville spart staten penger.

Andre klare mangler er at personalet ikke får tilbud om kompetanseheving, noe som ville gjort dem bedre rustet til å velge billigere løsninger enn i dag. Rustad er dessuten veldig skeptisk til bruken av eksterne serviceleverandører.

– Bare i Oslo tror jeg det hittil i år er brukt mer enn 50 millioner kroner på kjøp av servicetjenester utenfra.

Avviser kritikken

Yngvar Åsholt, Nav-direktør for overordnet fylkesledd, mener kritikken ikke treffer. Han sier det er kjent at internkontrollen måtte utbedres på det området Riksrevisjonen kritiserer. Ellers har Nav tilfredsstillende kompetansekontroll, oppgir han.

– Vi jobber mye med ulike former for internkontroll. På innkjøpsområdet jobber vi hele veien for å overholde våre innkjøpsregler og å få best mulig priser på det vi kjøper inn, sier han.

Når det gjelder bruken av private tjenesteleverandører, mener Åsholt det er viktig å skille mellom ulike områder.

– Vi kjøper varer og enkelte tjenester på det private markedet der det gir bedre priser. Vi har klare regler for når vi skal bruke eksterne konsulenter, og bruker interne krefter så mye vi kan. De eksterne konsulentene brukes for helt spesielle oppgaver, hvor vi ikke har kompetanse selv.

Åsholt føler heller ikke at kritikken for manglende vekt på kompetansetiltak treffer helt.

– Vi har blitt kritisert for både å legge for mye og for lite vekt på kompetanseheving av personalet. Vi jobber hele tida for å finne rett nivå på det. På noen områder, som i hjelpemiddelsentralene, er spesialkompetanse veldig viktig. Det kommer hele tida nye produkter og tjenester, så det er en kontinuerlig prosess. (ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse