KJELL WERNER

Dette dramaet utspant seg under Nordisk råds samling i Stockholm tirsdag. Siv Fridleifsdottir spurte Stoltenberg om den norske regjeringen kan strekke seg lenger enn de rammene som gis av lån i regi av det internasjonale pengefondet (IMF). Men hun fikk kontant avslag.

– Situasjonen på Island er nå så alvorlig at vi må tenke på nytt i forhold til økonomiske dogmer, sier Senterpartiets Per Olaf Lundteigen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Her ser det ut til at det er et dogme fra statsminister Stoltenberg om at Norge ikke skal opptre på noen annen måte enn som en del av en IMF-pakke. Det har ikke vært diskutert i regjeringspartienes finansfraksjon da vi behandlet saken i vår, sier Lundteigen og varsler dermed omkamp om saken i den rødgrønne leiren.

Skape illusjon

Statsminister Jens Stoltenberg var klar i sin tale om saken i sitt svar i Stockholm.

– Det er absolutt uaktuelt at Norge skal gi lån på andre vilkår enn dem som er gitt gjennom IMF. Det mener jeg faktisk er en fordel for Island. Det vil bare skape usikkerhet om det skapes en illusjon om at det finnes andre typer penger enn de som går gjennom vilkårene til IMF.

– Det er frivillig å låne av andre nordiske land. Men jeg mener det er riktig at alle nordiske land stiller vilkår om at skal ha oppfølging fra IMFs side. Det er det som gjør det mulig å gi så store lån, poengterte Stoltenberg.

Bruker makt

Per Olaf Lundteigen tolker situasjonen helt annerledes.

– Dette blir for mye å bære for islendingene. Den kunnskapen jeg har om makten IMF nå bruker mot Island er overveldende. Dette innebærer enorme konsekvenser for den islandske økonomien.

– Situasjonen på Island er på flere måter parallell med det som var tilfelle i Argentina i år 2000. Argentina fikk en akkord som reduserte den private gjelda de hadde betydelig. Jeg går ikke inn for noen akkord for Island, men går inn for at Island må kunne prøve sin sak for de domstolene som skal avgjøre rett og galt, sier Lundteigen.

Langsiktighet

– Island må få en langsiktighet i sin låneordning. Bare på den måten kan helsesystemet og den islandske velferdsmodellen ivaretas. Først da vil islendingene være i stand til å jobbe seg ut av krisen, sier Senterpartiets finanspolitiske talsmann.

– Det er naturlig at renta på Island settes ned snarest, for den ligger på ekstremt høye 12 prosent, mens styringsrenta i Norge er 1,25. Samtidig må kapitalkontrollen opprettholdes slik at Island ikke blir utsatt for internasjonal spekulasjon.

– Så her bør Norge bidra ekstraordinært?

– Det er helt opplagt at Norge kan og bør bidra. Jeg la merke til at Stoltenberg nikket gjenkjennende da den islandske opposisjonslederen fra høyrepartiet sa at engelskmennene og nederlenderne brukte sin makt på en utilbørlig måte i forhold til å stoppe utbetalingene fra IMF ble stoppet, sier Lundteigen. (ANB)