Renter, politikk og bolig
I går vedtok Norges Banks hovedstyre å sette opp renta. Mange synes det er ille.
torgny.hasaas@lomedia.no
Norges bank vedtok i går å sette opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. Det er kanskje fornuftig.
Det var en svært varslet beslutning. I diskusjonen på forhånd har det blant annet vært hevdet at dette kommer for seint, at Norges bank er notorisk for sein til å regulere renta. De har vært for sein til å sette den ned, og nå er de for sein til å sette den opp.
Tidligere finansminister Kristin Halvorsen har påpekt at det rekordlave rentenivået er et sykdomstegn for økonomien. Ingen kan basere seg på at rentenivået er så lavt som det har vært de siste åra. Hun har sagt at det lave rentenivået innebærer en kjøpekraftsforbedring på 30 milliarder kroner.
Renteøkningen er dårlig nytt for eksportindustrien. Det økte rentenivået vil føre til at krona styrker seg ytterligere, og det vil føre til at produkter produsert i Norge vil bli dyrere å selge og importerte varer vil bli billigere her til lands. Allerede før rentehevinga har krona vært svært sterk.
For privatpersoner som enten skal kjøpe bolig eller har store boliglån, vil merke det umiddelbart på kontoen med mindre de har bundet renta. Økonomer, blant andre sentralbanksjef Svein Gjedrem, har lenge sagt at det eneste fornuftige nå er å binde renta. Det er helt rett, for vi kommer til å oppleve høyere rente framover. Du trenger ikke være sentralbanksjef for å mene det.
Situasjonen i verftsindustrien spesielt, og annen konkurranseutsatt industri generelt, er den eneste grunnen til at renta ikke skal gå opp.
Men nå styrer ikke Gjedrem renta direkte ut fra verken situasjonen i industrien eller folks privat økonomi. Gjedrems styringsmål er et inflasjonsmål på 2,5 prosent. Norges banks mål er at renta skal sørge for at inflasjonen holder seg på 2,5 prosent.
Hvis krona fortsetter å styrke seg, vil billig import sørge for at inflasjonen holder seg nede, og nedgang i kjøpekraften vil dempe etterspørselen og styrke denne tendensen. Kronekursen er ikke først og fremst avhengig av hva som skjer i Norge. Kronekursen er like mye et resultat av hva som skjer i verdensøkonomien, hvordan USA og EU takler krisa.
Internasjonalt er det flere og flere som tar til orde for at dollarens epoke som verdensvaluta går mot slutten. Det skal ikke lenger være mulig for USA å trykke opp statsobligasjoner for å dekke underskuddet til den amerikanske staten. Hvis dollaren går ned, går kronekursen opp.
En høy kronekurs vil dempe renteoppgangen. Det er derfor ingen automatikk i at renta vil fyke i været.
Mange familiers privatøkonomi er avhengig av beslutningene som Norges Banks rentemøte fatter. Norge er et av de landene i verden hvor flest eier sin egen bolig. De er som regel lånefinansiert. Over år er det høyresida som har satt boligeiere i den situasjonen at de er utsatt for verdensøkonomiens himmelstormer. Men Arbeiderpartiet har vært lydige følgesvenner. Det finnes derfor ingen sosial boligfinansiering i Norge i dag. Det er verst for de unge som skal skaffe seg bolig for første gang. Inngangsbilletten er for mange uansvarlig høy. Flere lar seg lure inn i lånefeller av spekulanter.
I forrige periode kom ikke de rødgrønne med noen strukturelle endringsforslag. Det er på tide for regjeringa å vise handlekraft også i boligspørsmål. Om ikke annet kunne de sette ned en kommisjon.
