Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Jeg har vokst opp med bøker. I barndommen bodde jeg i perioder på biblioteket. Og i dag er behovet for nye bokhyller et stadig tilbakevendende konflikttema i familien. Kravet om å kaste bøker er ren blasfemi i mine ører, enten det er slitte pocketbøker eller kostbare eksemplarer kjøpt for innhold, design og innbinding. I ryggesekken har jeg alltid en reservebok som skal sikre at jeg ikke sitter uvirksom på t-banen. Bare det å lukte, blad i og føle en bok er verdifullt i seg selv. Slik sett har utviklingen av forskjellige former for lesebrett framstått som fullstendig kjønnsløse og uinteressante.

I løpet av fjorten dager med Amazon sin Kindle er jeg i ferd med å endre holdning. Kjærligheten til den tradisjonsrike boken er like sterk, men også Kindelen er i ferd med å få sin sjarm. Ordene på det elektroniske brettet griper meg like sterkt som ord trykt på gammelt papir. En innebygd ordbok gir meg en sårt tiltrengt mulighet til å forstå engelske ord jeg ikke kan. Og muligheten til å laste ned nye bøker i løpet av få sekunder er farlig tiltrekkende.

Den daglige utgaven av New York Times som jeg nå abonnerer på gjennom Amazon gir ”boken” en ny dimensjon. Og selv om det ikke er den tradisjonelle papiravisen jeg ”blar” i, men utvalgte artikler fra dagens utgave, så er det et langt mer lesbart alternativ enn det jeg tidligere har hatt på internett.

Dagens leserbrett er bare begynnelsen på det elektroniske papiret som kanskje vil ende opp i en formidlingsplattform vi i dag ikke har evner eller muligheter til å forestille oss. Det vi derimot vet er at det allerede nå radikalt vil påvirke de tradisjonelle arbeidsplassene. Enten det dreier seg om bokhandlere, forlag, avisredaksjoner eller postverket og alle deres mangfold av underleverandører. I Norge går debatten på ja eller nei til moms på elektroniske bøker. Vi burde i større grad bekymre oss for hva som skjer med arbeidsplasser og næringer som påvirkes av e-handel og av produkter som går fra papir til elektroniske plattformer. Og ikke minst se mulighetene som for eksempel å sikre elever og studenter alltid oppdaterte skolebøker uten at det er behov for skolesekk.