Organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet ble stiftet tirsdag under et tett og varmt agitasjonsmøte i Fritt Ords lokaler bak Slottsparken i Oslo. Initiativtaker og frontfigur er Lars Henrik Michelsen, tidligere Unge Venstre-leder og til daglig samfunnsinteressert blogger.

– Foreløpig driver vi av ren idealisme for å forsvare personvernet mot EUs overvåkingssamfunn. Bare i kveld har vi fått flere hundre nye underskrivere på nettet og er oppe i over 2.700 støttespillere. Antall og bredde er vårt største fortrinn, ikke tung organisasjon og masse penger, sier Michelsen til NTB.

Motstanden mot datalagringsdirektivet favner vidt, og på stiftelsesmøtet var hele det politiske spektrum til stede for å uttrykke sin avsky, fra Frps nestleder Per Sandberg til SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell.

Høyre avgjør

Kartleggingen av motstanden blant partiene på Stortinget viser at Høyres standpunkt blir avgjørende. Arbeiderpartiet trenger Høyre for å få flertall, og det var dermed stor interesse for innlegget til den nyvalgte stortingsrepresentanten Michael Tetzschner.

Han gikk sterkt i rette med direktivets innhold, men unngikk omhyggelig å si noe om den interne dragkampen i partiet.

– Mange sektorer ønsker best mulig registre av helt legitime grunner. Men summen av gjennomlysningskapasitet i samfunnet kan bli skremmende. Detaljerte oversikter over den enkeltes kommunikasjonsrutiner på telefon og nett undergraver personvernet, advarte Tetzschner.

Han frykter at det nye direktivet fører med seg en mentalitet der folk er mistenkt for å planlegge eller utføre terror og kriminalitet inntil de bevist uskyldig, ikke omvendt slik det skal være i en rettsstat.

Proffene

– Og det blir de store teleleverandørene som skal lagre all informasjonen, som blir statens øyne og ører. Faren er stor at direktivet rammer folk flest, ikke proffene. De vet jo hvordan de skal unngå å legge igjen elektroniske spor, sa Tetzschner.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU-parlamentet i 2006, men har utløst sterk kritikk i mange land. I Norge blir det vurdert som EØS-relevant, men regjeringen har ennå ikke lagt det fram for Stortinget. Direktivet vil kreve lovendringer og skal til behandling i flere komiteer.

Kort fortalt pålegger direktivet staten å sørge for at trafikkdata om elektronisk kommunikasjon blir lagret fra seks til 24 måneder. Norske leverandører lagrer allerede i dag slik informasjon av fakturagrunner, men nå blir det en forlenget og lovpålagt plikt.

Direktivet kommer som følge av terrorangrepene i USA og Madrid i 2001 og 2004, men favner i dag også kriminalitetsbekjempelse i vid forstand.

Sandberg innrømmer at Frp vanligvis ikke er det partiet som vil hindre politiet i å bruke nye metoder, men «nok er nok».

– Vi har lagt alle mulige verktøy på politiets bord, men personvernet og beskyttelse av den private sfære går til kjernen av vårt partiprogram. Derfor vil vi bruke reservasjonsretten, sa Sandberg.

Fristilling

Stortingsrepresentant Trond Helleland håndterer saken for Høyre. Han regner med det er en håndfull stortingsrepresentanter i Høyre som vil at Norge skal stemme nei til innføring, men viser til partiledelsen når det gjelder det vanskelige spørsmålet om fristilling under en votering.

– Det vanlige er jo at en sak blir diskutert i stortingsgruppen, men at det standpunktet partiet lander på, blir fulgt av representantene. Denne saken er heller ikke av en slik moralsk og etisk karakter som de saker som normalt utløser krav om fristilling, sier Helleland til NTB.

Høyre-leder Erna Solberg ville tirsdag ikke kommentere spørsmålet om fristilling, men påpekte i oktober at Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen ikke er et spørsmål om personlig overbevisning i enkeltsaker. (ANB-NTB)