Statsministeren roste lærerne og sa han kom for å gi dem anerkjennelse for jobben de gjør. Han lovet at det skal bli flere lærere i skolen i løpet av kommende stortingsperiode.

Landsmøtet svarte med gjentatt applaus, og avgående leder Helga Hjetland sa at forbundet er godt fornøyd med regjeringen og at den nyter stor tillit.

– De som sitter her er dine kjernevelgere. Det er oss du skal passe på hvis du skal bli gjenvalgt en gang til, oppfordret Hjetland.

Verdiskaping

Statsministeren kom ikke med nye konkrete løfter til lærerne på landsmøtet i Lillehammer, men han slo fast at det er enighet i regjeringen om at antallet lærere i skolen skal økes.

– Det skal vi gjøre gjennom å gi mer penger til kommunene og gjennom endringer i opplæringsloven, sa han. Det forberedes nå en lovendring der det vil bli fastsatt en maksimal grense for antall elever per lærer og per skole.

Stoltenberg slo fast at det som skjer i skolen er en viktig del av verdiskapningen i samfunnet. Han trakk fram flere eksempler på at det er vanskelig å si hvilke næringer vi skal leve av om 30-40 år.

– Vi skal være varsomme med å si hvilke bedrifter og produkter vi vil ha. Men det vi kan si sikkert, er at hvis vi er gode på utdanning og kunnskap, så er vi gode til å skape verdier i framtida. Det dere gjør, er det viktigste bidraget til kunnskap og utvikling i dag og i framtida.

– Skape og dele

Jens Stoltenberg framholdt at skolen både skaper og deler verdier.

– Det er en selvfølge for oss å ha en skole der alle kan gå, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Men det er få land i verden der det er en selvfølge, sa statsministeren.

– Det å bygge ut utdanningsnorge – der dere er byggmestrene – har vært et av de største sosiale utjevningsprosjekter denne nasjonen har gjennomført. Det har gitt et avgjørende bidrag til å utjevne levekårene.

Mimrestund

Statsministeren innledet sitt foredrag med å si at han alltid har vært opptatt av skolepolitikk, like siden han som 14-15-åring begynte med det i AUF der han ble utdanningspolitisk leder.

Han tok en liten mimrestund sammen med salen der de fleste har vært gjennom de samme utdanningspolitiske endringene som Stoltenberg har engasjert seg i.

– På 1970-tallet var jeg veldig mot karakterer og for elevenes demokratiske rettigheter. Blant annet at de skulle skrive meldinger selv så de kunne være borte så mye de ville, sa en munter statsminister som beroliget forsamlingen med å legge til at mye av det han mente sterkt på 1970-tallet, det mener han ikke lenger. (ANB-NTB)