JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

New York New York

New York er byen hvor sola nesten må stå i senit, altså rett opp på himmelen, om den skal nå ned til gateplanet på Manhattan. Og det gjør sola aldri i november. Det er som å være på Rjukan. Nesten.

jan.erik@lomedia.no

Vi har fått hotell nesten ute på Times Square. Det er ingen spøk, for New York City er verken Løvenstad eller Hommelvika, særlig ikke Manhattan der de fleste bygningene er like høye som Eiffeltårnet – og nesten like spisse. Verdens hovedstad, som forfatteren Torgrim Eggen liker å kalle byen.

Lys og leven

Jeg sneik meg derfor stille ut i menneskemylderet lenge etter at byen har våknet. Skjønt, New York er visst nok byen som aldri sover. Men om du sjøl ikke er helt våken, blir du det fort. Reklame- og neonskiltene blinker mot deg overalt utendørs – og skulle du være lysten på en sein frokost, og går inn på The Bread Factory Café, et sted på 7th Avenue sånn rundt 36th Street omtrent, så stirrer du rett inn i tre flatskjermer som vekselsvis gir deg TV-reklame, talkshow og amerikansk fotball på høylys dag. Snakk om å møte veggen!

Bypulsen

- Sa jeg 7th Avenue? Sjølsagt. Vil du være i New York City (NYC blant venner) må du vise at du kan sjargongen. Da kan du for eksempel bare ringe til en god venn og si: ”Hi Peter, can you meet me at the corner of 5th Avenue and 42nd Street in 30 minutes. I’ll be there.” Har’u peiling?

Og går du oppover eller nordover, etter stigende streetsnummer, går du uptown – og motsatt: downtown. Vi bor i Midtown samen med skyskraperne. Så har vi lower east og upper east etc etc etc.

Nyttårsaften

Times Square er for øvrig en skål for seg. Særlig på nyttårsaften, har jeg lest. Da vrimler det visst nok av enda flere mennesker her (er det mulig?) Og glasskulen (kan det være den på toppen av klokketårnet?) faller ved midnatt ned for å ønske det nye året velkommen. Kan du fatte og begripe hvor de har sin fantasi fra! Jeg har opplysningen min fra Aschehoug forlags guide ”Rett på New York”. Eller er det på den lange smale lystavla at glasskula faller ned?

Forfatterens versjon

Torgrim Eggens variant går sånn (fra boka Manhattan, utgitt på Cappelen forlag i 2007): ”Times-bygningen ble innviet nyttårsaften 1904, og var da med sine 25 etasjer det nest høyeste huset i verden. Samme kveld introduserte avisens eier Adolph Ochs det store fyrverkeriet på Times Square. To år etter ble fyrverkeri forbudt av brannvesenet, og da innførte Ochs skikken med den store lysende glasskulen som senkes fra kontorbygningens flaggstang presis ved midnatt. Siden da er det nyttår i USA når glasskulen senkes på Times Square, selv om De forente stater strekker seg over fire tidssoner.”

Og da får vi kanskje stole på denne historien, Eggens kunnskaper om New York er store. Han har flere besøk i verdensmetropolen og et opphold på seks måneder i Harlem bak seg.

Times Square

En egen polititropp patruljerer gatene rundt Times Square, noen også på hest, og gjør dette området muligens til et like kriminalitetsfritt sted som en norsk søndagsskole. It’s almost unbelievable.

Times Square er også stedet hvor Broadway, NYCs eldste og lengste gate, krysser 7th Avenue. Og jeg som forbinder Broadway med teater og Liv Ullman. Så viser det seg etter nærmere undersøkelser at de fleste teatrene ikke en gang ligger på selve Broadway, men i sidegatene. Akkurat nå går blant annet musikalen Løvenes konge (den har ifølge Eggen gått her i årevis). Og Mamma Mia, sjølsagt.

Harlem

Jeg kom meg så langt nord som til 59th Street første dag, i Colombus Circle, akkurat der Central Park starter (eventuelt slutter) i sør. Da senket mørket seg over NYC, og jeg måtte skru iso-verdien så mye opp på kameraet at mine fotolærere hadde blitt skremt om de hadde sett hva jeg holdt på med.

Kvelden tilbringes på Lenox Lounge i Harlem, en bydel langt nord på Manhatten. Uten blitz. Her har alle de store spilt. Charlie Parker, Miles Davis, Billy Holiday og Ella Fitzgerald – for bare å nevne noen. Men ingen av dem var der nå. Av naturlige årsaker. Isteden ble vi avspist med en Jimi Hendrix-kopi som kunne sine riff og legge gitaren bak i nakken. But jazz – no, man.

Annonse
Annonse