Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Lørdag kveld ble president Barack Obamas omstridte helsereform godkjent i Representantenes hus. Utenfor demonstrerte rasende mennesker med blant annet plakater hvor Obama var påført Hitlers velkjente bart. Sett utenifra virker intensiteten og deler av argumentasjonen fra reformmotstandere nærmest uvirkelig i et samfunn vi oppfatter som både opplyst og demokratisk.

Ikke noe annet land bruker så mye på helse som USA. Like fullt er de statistiske fakta skremmende dårlige. Rundt 50 millioner mennesker har ingen helseforsikring. Ytterligere 25 millioner har en forsikring som er for dårlig. Det betyr at en kronisk sykdom eller en akutt alvorlig sykdom kan bli fatal eller bokstavelig talt sette deg økonomisk på gata. På en rekke områder framstår USA som et u-land. 34 land har en lavere barnedødelighet og levealderen i USA er på nivå med land som Kuwait og Chile. Klasseskillene er også åpenbare. En afro-amerikaner i New Orleans har en levealder som er lavere enn mennesker i Vitenam og Honduras. Kostbare medisiner gjør det heller ikke enklere. I motsetning til hva mange kanskje tror tar amerikanere 10 prosent færre medisiner enn sammenlignbare land, men betaler 118 prosent mer per pille.

Det er gjort mange forsøk på å skaffe amerikanerne et bedre helseprogram. Motstanden har naturlig nok vært stor hos de i næringslivet som ser at de kan tape solide inntekter. Men den ideologiske motstanden har også vært sterk og til tider skremmende i sin form. Frykten for et statlig byråkrati som skal peke ut hvem som skal død og hvem som skal få behandling, lever i beste velgående hos mange amerikanere. Vedtaket i Representantenes hus er langt fra noen reform som gir USA et nordisk velferdssystem. Men reformen kan sikre rundt 36 millioner amerikanere som i dag ikke har helseforsikring et helt nødvendig tilbud. Dermed vil om lag 96 prosent av alle amerikanere være omfattet av en eller annen form for helseforsikring.

Men vegen framover er fremdeles lang. Reformen må også vedtas i Senatet hvor motstanden er sterk også fra flere demokrater. Sier Senatet til slutt ja vil en samlet Kongress gå sammen om en felles versjon som presidenten skal godkjenne. Skulle saken komme så langt kan Obama høste en seier president Clinton ikke maktet. Og viser reformen seg å bli en suksess både i form av bedre helsetilbud og lavere kostnader, kan det på sikt være begynnelsen på en reise med mange små skritt mot en nordisk velferdsmodell.

Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Lørdag kveld ble president Barack Obamas omstridte helsereform godkjent i Representantenes hus. Utenfor demonstrerte rasende mennesker med blant annet plakater hvor Obama var påført Hitlers velkjente bart. Sett utenifra virker intensiteten og deler av argumentasjonen fra reformmotstandere nærmest uvirkelig i et samfunn vi oppfatter som både opplyst og demokratisk.

Ikke noe annet land bruker så mye på helse som USA. Like fullt er de statistiske fakta skremmende dårlige. Rundt 50 millioner mennesker har ingen helseforsikring. Ytterligere 25 millioner har en forsikring som er for dårlig. Det betyr at en kronisk sykdom eller en akutt alvorlig sykdom kan bli fatal eller bokstavelig talt sette deg økonomisk på gata. På en rekke områder framstår USA som et u-land. 34 land har en lavere barnedødelighet og levealderen i USA er på nivå med land som Kuwait og Chile. Klasseskillene er også åpenbare. En afro-amerikaner i New Orleans har en levealder som er lavere enn mennesker i Vitenam og Honduras. Kostbare medisiner gjør det heller ikke enklere. I motsetning til hva mange kanskje tror tar amerikanere 10 prosent færre medisiner enn sammenlignbare land, men betaler 118 prosent mer per pille.

Det er gjort mange forsøk på å skaffe amerikanerne et bedre helseprogram. Motstanden har naturlig nok vært stor hos de i næringslivet som ser at de kan tape solide inntekter. Men den ideologiske motstanden har også vært sterk og til tider skremmende i sin form. Frykten for et statlig byråkrati som skal peke ut hvem som skal død og hvem som skal få behandling, lever i beste velgående hos mange amerikanere. Vedtaket i Representantenes hus er langt fra noen reform som gir USA et nordisk velferdssystem. Men reformen kan sikre rundt 36 millioner amerikanere som i dag ikke har helseforsikring et helt nødvendig tilbud. Dermed vil om lag 96 prosent av alle amerikanere være omfattet av en eller annen form for helseforsikring.

Men vegen framover er fremdeles lang. Reformen må også vedtas i Senatet hvor motstanden er sterk også fra flere demokrater. Sier Senatet til slutt ja vil en samlet Kongress gå sammen om en felles versjon som presidenten skal godkjenne. Skulle saken komme så langt kan Obama høste en seier president Clinton ikke maktet. Og viser reformen seg å bli en suksess både i form av bedre helsetilbud og lavere kostnader, kan det på sikt være begynnelsen på en reise med mange små skritt mot en nordisk velferdsmodell.