Statsråden benyttet Statnetts høstkonferanse i Oslo tirsdag ettermiddag til å gjøre det klart at regjeringen ikke har planer om å la private nettselskaper eie disse kablene.

– Det er varslet søknader fra private selskaper om å få legge slike kabler og vi vil selvsagt se på dem, sier Riis-Johansen til NTB.

Han mener det er viktig at staten har kontroll på dette området, og viser til at fellesskapet har dette gjennom Statnett.

– Ønsker å bygge ut mer

Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, sier til NTB at det er et problem at bransjen ønsker å bygge ut mer enn det Statnett makter.

– Det er et problem at Statnett trenger penger til å bygge ut, men hver gang selskapet ber regjeringen om mer er svaret nei. Statnett kan selvsagt låne, men da blir nettleien dyrere. Det er et greit prinsipp at staten skal eie utenlandskablene, men da må myndighetene sette Statnett i stand til å være i forkant. Hvis ikke må det gis åpning for at andre kan bygge ut, sier Solvik-Olsen.

Statssekretær Robert Martin Kåss i OED avviser at nettleien blir dyrere selv om Statnett må låne penger. Han sier til NTB at nettleien blir regulert etter fastsatte regler uavhengig om utbygging finansieres av lån eller egenkapital, og at Statnett ikke kan skyve regningen over på forbrukerne.

– Behov for investeringer

Riis-Johansen gjorde det klart i sitt foredrag at det finnes et betydelig behov for investeringer i strømlinjenettet i årene fremover.

– Behovet for investeringer er stort. Det er en nødvendig forutsetning for at vi skal lykkes i å få fram fornybar energi. Avtalen med Sverige om grønne sertifikater krever også omfattende fornyelse av fordelingsnettet i de to landene, sa han.

Riis-Johansen varslet at det vil være nødvendig å inngå kompromisser for å møte miljøutfordringene ved utbygging.

– Linjene kommer fortsatt til å syns, men vi må gjøre det vi kan for å begrense naturinngrepene og gjør alt vi kan for å bevare uberørt natur, sa han.

– Etterspørselen øker

Konsernsjef i Statnett, Auke Lont, sa at utfordringene Statnett står overfor i årene som kommer fører til en vesentlig økning i overføringsbehovet.

– Etterspørselen etter overføringskapasitet øker, men samtidig er nye kraftledninger kostbare, og de medfører landskapsmessige inngrep som vi gjerne skulle unngått, sa han.

Lont benyttet derfor anledningen til å presisere at Statnett alltid vil undersøke alternativer til nettutbygging og bidra til mest mulig effektiv utnyttelse av det nettet som allerede finnes.

Han understreket at det er en vanskelige avveininger som må til for å balansere hensynet til forsyningssikkerhet, verdiskapning og klimaløsninger opp mot ønsket om å begrense de miljømessige og landskapsmessige inngrepene.

Lont konkluderte med at det er avgjørende at myndighetene ikke blir hindret av disse målkonfliktene. (ANB-NTB)