JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vanskelig kamp om fisk

Tirsdag møtes Norge og EU i Bergen for å starte forhandlingene om en kyststatsavtale for 2010.

Det skal forhandles om makrell, men også om generell soneadgang, kvotebytte og en rekke andre problematiske forhold. Det blir en vanskelig kamp om havets ressurser i Bergen.

Konflikten som oppsto i høst, da norske fiskere ble jaget bort fra makrellfeltene i EU-sonen i strid med den gjeldende avtalen, gjør ikke atmosfæren rundt forhandlingene spesielt gode. Det er likevel håp om resultater før utgangen av året.

– Jeg tror begge parter har et ønske om å komme fram til en avtale for 2010. I motsatt fall vil makrellbestanden være den største taperen. Et brudd vil åpne for et uregulert fiske, sier Norges forhandlingsleder, avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet, til NTB.

Reguleringer

De bilaterale forhandlingene i Bergen vil vare hele uka, men vil trolig ikke ende med noen konklusjon. Det er allerede berammet et nytt møte i Brussel i begynnelsen av desember, men heller ikke der er det garanti for at det blir en løsning.

Det dreier seg ikke bare om makrellen og gjensidig soneadgang. Kyststatene skal fastsette totalkvoter (TAC) for fellesbestandene i Nordsjøen. Det skal også meisles ut en felles politikk som tekniske reguleringer og kontroll av fellesbestandene. Det handler blant annet om redskaper som skåner småfisken, rapportering når fangsten er tatt i stedet for ved levering av fangsten og om problemene knyttet til utkast/forbud mot utkast av fisk. I nesten alt og ett ønsker Norge en strengere praksis enn EU er villig til å være med på.

Kvotebytte

Et fjerde, store tema i Bergen som blir veldig vanskelig å komme i mål med, er kvotebytte mellom Norge og EU. I Norge er oppfatningen at EU har et strukturelt betalingsproblem som blir større og større. Her betales det nemlig ikke for gjensidige kvotebytter med penger, men med fisk.

I EUs farvann er viktige fiskeslag, som kolmule, så hardt beskattet at det ikke lenger er så enkelt å bytte kolmule med for eksempel torsk i Barentshavet.

Byttebalansen er endret til Norges favør, ettersom Barentshav-torsken og flere andre fiskeslag i norsk sone er i fin forfatning. EU har rett og slett ikke «betalingsevne» til å sikre seg den retten de ellers kunne ha fått til å fiske torsk i Barentshavet.

Posisjonering

Fra norsk side har det vært reagert med vantro på EUs avtalebrudd og handlemåte da de norske makrellfiskerne ble kastet ut av EU-sonen.

Den nye fiskeriministeren, Lisbeth Berg-Hansen (Ap.), sa under Norges Fiskarlags landsmøte nylig at «avtalebruddet er helt uakseptabelt».

Også EUs forbud mot import av selprodukter bidrar i samme retning, til en forsuring av forhandlingsklimaet i Bergen.

Mange har antydet at hele hensikten med EUs utestengelse av norske fiskere fra makrellfeltene i høst var en posisjonering foran forhandlingene som nå starter i Bergen, med sikte på å oppnå en større kvoteandel til EU.

Fra norsk side er målet en enkel, langsiktig kyststatsavtale som ikke er til å misforstå og som gir en god forvaltning av bestandene. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse