ÅSHILD LANGVED og IRENE HALVORSEN

Hva er det egentlig med denne «pikenes Jens»?

De tre kvinnene Gerd-Liv Valla, Karita Bekkemellem og Åslaug Haga har alle kommet med ramsalt kritikk av lederstilen til Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg. Haga hevder riktignok at hennes bok er fiksjon, og ikke har noe med Stoltenberg å gjøre. Men i det politiske miljøet leses som en nøkkelroman basert på virkelige personer, og kritikerne mener det handler om en fiffig formulert statsministerslakt.

Fellestrekk for disse kvinnene er at de er rødgrønne, de har vært i toppolitikken og de har på hver sin måte blitt vraket av mektige Stoltenberg. Hva er det egentlig med denne Jens Stoltenberg? Hvorfor har kvinner han har jobbet tett sammen med gjort det nærmest for vane å presentere frustrasjonen i bokform?

Stridsoppgjør

Helt siden lederstriden med Thorbjørn Jagland for ti år siden, har det kommet påstander, gjerne anonyme, om at Jens Stoltenberg er konfliktsky. Senere har han også blitt kalt «puddel» og «svak».

Eks-statsråd, tidligere Sp-leder og en av pådriverne for det rødgrønne prosjektet, Åslaug Haga, ga ut sin roman «I de innerste sirkler» i forrige uke. Der heter statsministeren Carl-Otto Hedenstad. Han beskrives i korte trekk som en visjonsløs dott fra beste vestkant. Venstre-leder Lars Sponheim har uttalt at han synes Haga er «innmari feig», og tar for gitt at det er Stoltenberg hun beskriver.

– Jeg har ikke behov for å komme med noen karakteristikker av mine gamle regjeringskolleger, sier Haga til Dagsavisen.

– Men du forstår at mange stiller spørsmål ved om ikke dette er et «skjult» oppgjør med Stoltenberg?

– Ja, jeg skjønner det. Noen har laget en tett sammenligning av statsministeren i boka og Jens Stoltenberg, og det har bidratt til spekulasjoner. Men jeg vil ikke bidra til det, og står fast ved at statsministeren i boka ikke er Stoltenberg, svarer hun.

Utpekt

Omdømmeekspert og leder i Siste Skrik kommunikasjon, Elizabeth Hartmann, mener inntrykket av Jens Stoltenberg som en svak leder, befester seg når man ser statsministerens opptreden under konflikter.

– Når man trenger en leder som er synlig og tilstedeværende, så er han ikke der. Hvis han i det hele tatt kommer på banen, er det som regel lovlig sent. Vi så det i sykelønnssaken og spesielt da statsråd Ramin-Osmundsen måtte gå av, sier hun.

– Bøkene til Karita Bekkemellem og Gerd-Liv Valla er subjektive oppfatninger av en sjef. Hvordan kan du være så sikker på at han er en svak leder?

– Jeg vil ikke bruke ordet «svak». Men jeg mener at han ikke utøver et aktivt og godt nok synlig lederskap. Og du må huske at han er ikke en hvilken som helst leder. Han er folkevalgt og utpekt til å lede landet i riktig retning, svarer Hartmann.

Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) tok et kraftig oppgjør med sin tidligere sjef i boka «Mitt røde hjerte» for snart tre uker siden.

– Dette viser at vi alle tre, uavhengig av hverandre, tegner et bilde av person som mangler sider som er viktige for en leder, sier hun.

– Umandig å være svak

Det er verre for menn å bli stemplet som «svak» av en kvinne enn av en mann, påpeker professor og kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen ved Universitetet i Oslo.

– Innenfor vårt kulturelle kjønnssystem er det mer belastende for en mann å bli stemplet som svak av kvinner, ettersom menn i utgangspunktet blir sett på som sterkest, sier Nielsen, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Gerd-Liv Valla var i går ikke tilgjengelig for kommentar. (ANB)