JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ber Obama tenke mat og klima

Landbruksminister Lars Peder Brekk ber USAs president Barack Obama tenke sult, fred og klima i sammenheng.

kjell.werner@anb.no

– Jeg forutsetter at dette er et tema statsminister Jens Stoltenberg tar opp med Obama i fredsprissamtalene i Oslo 10. desember, sier landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Brekk har nå godt håp om at matkrisen blir løftet inn i klimaforhandlingene i København i desember.

– Matsikkerhet er freds- og konfliktdempende. Samtidig kan vi ikke løse klimautfordringene uten å ta hensyn til behovet for økt matproduksjon, sier Brekk.

Går i front

Den norske landbruksministeren viser til at USAs utenriksminister Hillary Clinton nylig pekte på matsikkerhet i en kronikk.

– Det er kjempepositivt at USA her viser nye toner. Derfor er det helt sentralt at Jens Stoltenberg bruker fredsprisanledningen til å understreke utfordringen der er å skaffe mat nok til dem som sulter i verden, sier Brekk.

– Jeg mener at Obama her har gått i front. Det understreker betydningen av at han får fredsprisen. De rike landene må gå foran. Derfor er det positivt at USA har vært pådriver for at G8-landene skal bruke 130 milliarder kroner på landbruksbistand.

Er optimist

Han deltar i disse dager på toppmøtet som FNs mat- og landbruksorganisasjon arrangerer i Roma. Her uttrykte FAO-sjefen Jacques Diouf skuffelse over slutterklæringen, som mangler konkrete tall for å redusere sulten i verden. Men Brekk er mer optimist enn FAO-sjefen.

– Jeg er absolutt ikke skuffet over det vi gjør fra norsk side på denne konferansen. Vi har utnyttet situasjonen og har jobbet med temaer som er viktige for oss.

Matsikkerhet

– Ikke minst har vi fått fokus på matsikkerhet opp mot klimatoppmøtet i København. Det synes jeg er i godt gjenge, og her oppnår vi resultater. Jeg er optimist og tror vi skal klare å få mat som en del av klimaforhandlingene, sier Brekk.

– Det ligger an til at København-møtet blir et startpunkt for det videre arbeidet med matsikkerhet i klimasammenheng.

Han har også brukt Roma-konferansen til tosidige møter med u-land som Zambia, Mosambik og Malawi om konkrete prosjekter.

– Det er et paradoks at de u-landene vi snakker med sier seg fornøyd med prosessen. De gir uttrykk for vilje til å selv ta større ansvar for egen matvaresikkerhet.

Lagre frø

Den norske landbruksministeren jobber også aktivt for å få flere land til å stille opp for det internasjonale frøfondet som skal sikre plantegenetiske ressurser mot framtidige klimakatastrofer.

– Her har Norge en pådriverrolle. Det er veldig viktig å jobbe sammen med småbønder i u-land for å sikre et ressursgrunnlag som kan gi dem mulighet til å produsere mat i framtiden. Det internasjonale frøfondet skal bygges opp til å bli på en halv milliard kroner, sier Brekk.

– Det internasjonale frølageret på Svalbard vil bli enda mer sentralt, for dette skal brukes som frøbankenes frøbank.

Kjølelageret inne i fjellet ved Longyearbyen brukes til å dobbeltsikre frø som er plassert i nasjonale lagre rundt om i verden. (ANB)

FNs neste store klimamøte, COP15, avholdes i København i perioden 7. til 18. desember. Rundt 190 land er ventet å delta.

Målet er å forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal tre i kraft før Kyoto-protokollen utløper i 2012.

FNs klimapanel (IPCC) anbefaler at de rike landene kutter sine utslipp av klimagasser med mellom 25 og 40 prosent innen 2020 for å unngå at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader. I tillegg må utviklingslandene bremse sin utslippsvekst.

Størrelsen på de rike landenes utslippskutt og finansiering av klimatiltak i fattige land er viktige stridstemaer i klimaforhandlingene. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse

Målet er å forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal tre i kraft før Kyoto-protokollen utløper i 2012.

FNs klimapanel (IPCC) anbefaler at de rike landene kutter sine utslipp av klimagasser med mellom 25 og 40 prosent innen 2020 for å unngå at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger mer enn 2 grader. I tillegg må utviklingslandene bremse sin utslippsvekst.

Størrelsen på de rike landenes utslippskutt og finansiering av klimatiltak i fattige land er viktige stridstemaer i klimaforhandlingene. (ANB-NTB)