Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Ett statsbudsjett ble brukt og på det meste var 2000 anleggsarbeider i sving på en gang. Totalt i hele byggeperioden på 15 år deltok 15 000 personer i arbeidet. Fredag 27. november er det 100 år siden banen ble høytidelig åpnet av Kong Haakon. «Vår tids storverk», sa han, med god grunn.

Bergensbanen blir ofte brukt som et eksempel på hva slags enorme løft en fattige nasjon kan være i stand til å ta, bare viljen er sterk nok. Selvsagt var det store diskusjoner, men det ble ikke med prat og utredninger. Man satte i gang, og verken fjell, store snømengder eller storm i kastene kunne stanse arbeidet, som startet i 1894.

Den lange strekningen mellom Oslo og Bergen ble bygd i flere etapper. Utbyggerne møtte på mange vansker under veis, men med en enorm vilje til å fullføre prosjektet, løste man problemene etter tur. I 1908 var det så store snømengder at arbeidet gikk i stå. Da reiste to norske ingeniører til USA for å studere noen enorme, roterende snøploger de hadde der borte. I stedet for å kjøpe slike ploger fra USA, bygde man dem her hjemme på grunnlag av observasjoner fra de to ingeniørene, som Klassekampen skrev fredag. «Industrispionasje» ville det vel bli kalt i dag. Den gangen lot det seg gjøre.

En del av Rallarveien fra Finse ligger i stor grad slik den ble bygd som anleggsvei for 100 år siden. Nå er det en populær sykkelvei om sommeren. Det ble gjort grundig arbeid den gangen, og steinbruer står fortsatt like urokkelige som da de ble bygd, pent tilpasset naturen. Det var ingeniørkunst, bygge- og sprengningsteknikk som lå langt fremme til den tiden å være. Som en konduktør sa til LO-Aktuelt da vi tok banen nylig: «Det er utrolig hva de fikk til den gangen».

Men det kostet. Jernbanehistorikere regner med at 60 liv gikk tapt i arbeidet. Dette skjedde over en periode med anslagsvis 2,5 millioner dagsverk. Hvor mange skader og arbeidsulykker som oppsto gjennom de 15 årene arbeidet pågikk kan vi bare gjette oss til. Det var så som så med registreringen den gangen. Det var heller ikke noe HMS-apparat som kunne forebygge. Det var mye bygdeungdom som tok håndverkerutdanning som bygde banen, men også rallare, ikke minst fra Sverige, men også Italia. Og den gangen, som nå, var utenlandske arbeidskraft billigere.

Over halvparten av alt gods til Bergen kommer med Bergensbanen. Hvis banen står, slår det umiddelbart ut på tilbudet i butikkene. Men i løpet av de 100 årene (eller 1200 månedene) banen har holdt det gående, har den bare vært ute av drift i to – tre måneder. Toget frakter 700 000 personer over fjellet i løpet av et år, og Bergensbanen står på en liste over de 20 mest attraktive jernbanestrekningene i verden. Det er bare å ta av seg hatten og takke de som bygde Bergensbanen, en togstrekning vi som lever i dag fortsatt har stor glede av.