Onsdag bekreftet en tjenestemann i Obama-administrasjonen at presidenten legger turen innom det internasjonale klimatoppmøtet i København 9. desember. I kofferten har han med seg løfter om 3-4 prosents CO2-kutt i forhold til 1990-nivå.

– Dette er altfor svakt. Amerikanerne sminker også tallene, så dette er bare en brøkdel av hva som trengs. Faktisk er det lavere enn det USA ville blitt pålagt dersom de hadde ratifisert Kyoto-avtalen, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til NTB.

FNs klimapanel har anslått at verdens industriland må kutte med opptil 25-40 prosent innen 2020. Men amerikanerne bruker 2005 som sitt basisår, og dermed utgjør Obamas kutt 17 prosent fra dagens nivå.

– Dette begynner det å svinge av. Det mest interessante er det han antyder for år 2025 og 2030. Å først kutte 17 prosent på elleve år og så nå 42 prosent innen 2030, det er heavy, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.

Står ikke på viljen

Hauge påpeker at han i en ideell verden skulle vært enig med Haltbrekken, men at åtte år med Bush tar sin tid å snu.

– Jeg var nylig i møte med energiminister Steven Chu og fikk klart inntrykk av at det ikke går på viljen, men på utgangspunktet. Man må forstå en del av de innenrikspolitiske motkreftene til det Obama prøver på om dagen. Dette er en betydelig forpliktelse, og realpolitisk sett er det all grunn til å juble, sier han.

Einar Håndlykken i miljøbevegelsen Zero er positiv til at Obama deltar i København, selv om han ikke er der når de andre statslederne kommer mot slutten av det elleve dager lange møtet.

– Det gir et positivt signal. Med konkrete klimaløfter fra USA kan han på en måte legge lista for forhandlingene, og med det gi den amerikanske forhandlingsdivisjonen et sterkere mandat, sier Zero-lederen til NTB.

– Må skifte skala

Leder Truls Gulowsen i Greenpeace i Norge mener Obama må slutte å regne etter 2005-nivåer og innse at USA må forplikte seg både på hjemmebane og når det gjelder redusert utslippsvekst i fattige land.

– Om han vil lede og redde klimaet må han over på en annen skala. Obamas krav om at land som Kina og India må forplikte seg til samme slags kutt som USA er også uakseptable. Alle må bidra, men vi i den rike delen av verden, som slipper ut mest, må også bidra mest, sier han til NTB.

– Nordmenn bør gi klar melding

Obama uttalte tidligere i høst at han håper på en avtale som gir «umiddelbar effekt» på miljøet.

Det tyder imidlertid nå på at man bare kan håpe på en politisk avtale i København, og at de juridisk bindende klimakuttene må vente til 2010.

Greenpeace oppfordrer befolkningen i Norge til å gi presidenten et klart klimabudskap når han kommer for å motta fredsprisen.

Uansett deltakelse i København, har verdens mektigste mann og fredsprisvinner Barack Obama et enormt personlig ansvar for å redde verdens klima med en ambisiøs, rettferdig og bindende klimaavtale i København, sier Truls Gulowsen.

– Ikke nok

– Det er bra at president Barack Obama vil delta i København, men klimamålene han har med seg er ikke nok, konstaterer miljøvernminister Erik Solheim (SV).

Solheim, som for tiden er på reise i Thailand, er ikke fornøyd med at USA ikke vil gå lenger enn utslippskutt på 17 prosent innen 2020, basert på 2005-nivåer.

Dette utgjør bare 3-4 prosent i forhold til 1990-nivåer, som de fleste andre i forhandlingene bruker som utgangspunkt.

– Det er ikke et mål som er tilstrekkelig til å forhindre en temperaturøkning på mer enn 2 grader, sier Solheim til NTB.

Samtidig er han glad for at amerikanerne i det hele tatt vil forplikte seg på konkrete kutt.

– Det er et vannskille i forhold til Bush-administrasjonen, fastslår Solheim, som også håper Obamas besøk i København 9. desember kan bidra til større trykk i forhandlingene.

– Det er klart positivt at han kommer, selv om det hadde vært viktigere om han hadde vært der under høynivådelen på slutten av møtet, sier Solheim. (ANB-NTB)