Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

I dag varslet LO-leder Roar Flåthen kamp. Fagforbundets landsmøte reiste seg og ga ham kraftig applaus. Rundt 3000 av Fagforbundets medlemmer skal ha mistet arbeidsplassene sine ved norske sykehus. Leger og sykepleiere regjerer. Det er en utvikling som LO-lederen ønsker å reversere. - Vi er ikke i mot leger og sykepleiere. Men er alt det legene og sykepleierne driver med, en riktig bruk av ressursene, undret Flåthen.

Det er det naturligvis ikke. Og LO-lederen varslet at LO nå vil ta kampen og få hjelpepleiere og helsearbeidere tilbake til sykehusene. Profesjonsstriden er velkjent for alle som har innsikt i helse- og omsorgssektoren. Legene passer på sine områder slik at sykepleierne ikke forvitrer deres status og revir. Og sykepleierne hakker på hjelpepleierne. Det ligger i menneskets natur.

Fagbevegelsen har et åpenbart ansvar for at det har blitt slik. Spesielt profesjonsforbundene verner om medlemmenes kompetanse. Har du ikke den riktige eksamen får du holde fingerne unna heisen, tavla eller sprøyta. Her er det snakk om arbeidsplasser, lønn, status og ikke minst medlemstall for fagforbundet.

Samtidig har det vært noe beundringsverdig i fagbevegelsens tro på betydningen av kompetanse. De fem årene jeg var redaktør i det gamle Kommuneforbundet sluttet jeg aldri å undre meg over hvor målbevisst forbundet arbeidet for å gi medlemmene videreutdanning, som ofte førte til at de skolerte seg ut av Kommuneforbundet og over i et profesjonsforbund. Slikt står det respekt av.

Og det er ingen tvil om at Norge som samfunn er tjent med faglig dyktige arbeidstakere. Kunnskapsnivå er et viktig konkurransefortrinn for et lite land med et høyt kostnadsnivå. Men dagens seanse på landsmøtet til Fagforbundet setter fingeren på et sårt tema. Økt kompetanse skaper ikke nødvendigvis høyere kvalitet på den tjenesten som utføres. Det er heller ingen naturlov som tilsier at verdiskapningen blir noe større.

Hvis leger og sykepleiere hadde tatt over alle oppgavene på et sykehus ville det blitt fullstendig kaos i løpet av minutter. For ikke å snakke om at kostnadsnivået ville eksplodert. Det er like enkelt å forstå som at det er ressurssløsing at en afrikansk ingeniør må kjøre drosje i Oslo fordi han ikke får en relevant jobb. Det er ikke noe mindreverdig å kjøre drosje, men det er en dårlig utnyttelse av den investeringen som ligger i ingeniørens utdanning.

Dette gjelder en rekke områder i samfunnet. Vektere utfører i dag mange av de arbeidsoppgavene som politiet tidligere gjorde. Ikke fordi politiet ønsker å bli kvitt dem, men fordi det ikke er nok politifolk og fordi finansieringen svikter. Samtidig er det slik at mange av de oppgavene politiet i dag utfører langt fra krever en treårig høgskoleutdanning. Og da er det fornuftig at den overtas av andre så lenge den blir forsvarlig utført og til akseptable lønns- og arbeidsvilkår.

Inkludering er et annet stikkord i denne debatten. På landsmøtet til Fagforbundet har det vært mange som har vært bekymret for de mange unge som dropper ut av skolen. LO-lederen begynte selv å jobbe da han var 16 år. ”Jeg vet hva jeg ville blitt stemplet som i dag”, sa han ettertenksomt. Verre er det at han neppe ville fått jobb. Et samfunn hvor alle må være ”leger” eller ”sykepleiere” vil være et ekskluderende og svært dårlig fungerende samfunn.

Derfor er det viktig at LO og Fagforbundet tar kampen mot sykepleiere og leger. Riktig kompetanse på riktig plass, og full utnyttelse av den investeringen som samfunnet har bidratt til gjennom høgskoler og universitet, vil være en lykke for både arbeidsplasser og den enkelte.