Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Ferske tall viser at grensehandelen, eller «harryhandelen» som Lars Sponheim en gang kalte det, øker enda mer enn boligprisene. Alle vi Harry’er har hittil i år lagt igjen 21 prosent mer penger på grensehandelen enn vi gjorde i fjor.

Om vi handler kjøtt og andre varer over grensa og sparer penger, eller gambler med pengene våre i det selskapet denne Lars er nyutnevnt styreleder i for å tjene på eventuelle gevinster, får bli ett fett. Målet er i utgangspunktet det samme: å få pengene våre til å strekkes lengst mulig. Vi nordmenn er for den saks skyld ikke de eneste som driver grensehandel med nabolandene. Det er kultur for sånt andre steder i verden også.

Finanskrisa har gitt rare resultater her hjemme. Vi har tradisjonelle økonomiske måleresultater som får andre lands situasjon til å blekne. Vi har klart oss unna de aller verst tenkelige scenarioer. Inflasjonen holdes i sjakk, arbeidsledigheten er mye lavere enn hos de fleste andre, og vi står fortsatt i kø for å by på boliger og sende prisstigningen på disse godt over inflasjonstakten. Vi er litt merkelige sånn, vi forbrukere.

Og vi har altså hittil i år handlet varer over grensene for sju og en halv milliarder kroner. Hvor stort beløp dette utgjør i forhold til forventningene om inntekter fra den nye biodieselavgiften, aner jeg ikke. Det er ikke så interessant heller. Vitsen med å handle er jo å få mest mulig for pengene. Ingen skal dømme oss Harry’er for det.

Det vi imidlertid ikke har vært klar over er at for eksempel svenskene i årevis har lurt oss med kyllingmaten sin ved å pumpe både vann, salt og sukker inn i kjøttet. Prisen vi har betalt er altså for cirka 80 prosent kjøtt og resten for det ukjente innholdet. Og enda har vi fått varene til en god sammenlignbar pris.

Et spørsmål som naturlig melder seg er om det egentlig burde vært betalt toll for vannet, sukkeret og saltet. I så fall erklærer vi oss helt uskyldige. Når man ikke vet, er det ikke så enkelt å være verken forbruker eller Harry. På den annen side har vi faktisk visst i årevis at e-stoffer og andre rariteter tilsettes en mengde varer. Like fullt har vi latt oss friste til å kjøpe den synlig fete og mistenkelig røde salamien når vi først har tatt en dansketur.

Det minner meg om en mangeårig dansk venn som var kjent for å smile og riste på hodet av våre norskproduserte kyllinger, som ved butikksalg vanligvis veier mellom 700 og 1.000 gram. Han var konsekvent og tok alltid med seg kyllinger hjemmefra til Norge. De pleide å veie fra halvannen til to kilo.

Ikke bare i hønsegården, men også i andre miljøer, ville det nok ha vært rettet visse beskyldninger mot en slik kroppsvekt i ung alder. På den annen side har vi lenge visst at blant annet anabole steroider har vært brukt mange steder for å få høyest mulig slaktevekt på kortest mulig tid i kjøttproduksjonen.

Han hadde hørt om det, men bar på en tvil sterk nok til å nyte hver eneste bit av sine forvokste fjærkreynglinger. Det bør samtidig nevnes at han ikke drev med en eneste aktivitet som krevde dopingkontroll. Han gikk glatt fri. Ha en behagelig helgehandel!