JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Ikke nye krav til Norge

Norge har ikke fått krav fra USA om å sende flere soldater til Afghanistan. Jens Stoltenberg regner heller ikke med at det kommer.

Bare timer etter at president Barack Obama redegjorde for den nye amerikanske strategien for krigføringen i Afghanistan, ble spørsmålet om norsk militært nærvær og forholdet til sivil gjenoppbygging tema i Stortingets muntlige spørretime.

Lederen av utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Marie Søreide (H), etterlyste en bedre samordning mellom militær og sivil innsats og mente at de skottene regjeringen reiser for å skille de to typene engasjement, ikke virker på bakken i Afghanistan.

Stoltenberg sa at noe av det viktigste i Obamas tale var den tydelige vektleggingen av både militær og sivil innsats, slik at afghanerne så raskt som mulig kan ta over ansvaret for sikkerheten i eget land.

Nye 30.000 soldater

Barack Obama offentliggjorde natt til onsdag sin nye strategi for Afghanistan. Han trapper opp innsatsen med 30.000 ekstra soldater i begynnelsen av 2010, for så å begynne tilbaketrekkingen i juli 2011.

USA vil etter opptrappingen ha 100.000 soldater i Afghanistan, og Obama ba også andre land om å sende flere styrker. Stoltenberg sier regjeringen i hvert fall vil opprettholde dagens nivå.

– Norge har kanskje tydeligere enn mange lagt vekt på nettopp den sivile gjenoppbyggingen. Men vi er nøye med å ikke opptre slik at vi setter de humanitære organisasjonenes arbeid i fare. Og vi vurderer løpende hvordan de ulike typer innsats kan samordnes bedre, svarte statsministeren.

Søreide mener at Norge er i utakt med mange NATO-land som deltar i ISAF-styrken, blant dem Nederland, som ifølge komitélederen driver etter oppskriften «så sivil som mulig og så militær som nødvendig».

Sultefôret

Frp-leder Siv Jensen mener at Norge må sende flere soldater, siden det norske samfunnet nyter godt av den økte sikkerheten som den amerikanske krigføringen angivelig gir.

– Men regjeringen sier nei. Det legges også opp til at oppdraget for den norske fregatten i Adenbukta ikke skal videreføres når den første perioden er omme. Dette viser bare hvor svekket den norske forsvarsevnen er blitt gjennom år med sulteforing, sier Jensen.

Høyres leder Erna Solberg mener også at Norge burde øke sitt nærvær, men tror ikke det er så mye personell å velge blant, kanskje noen flere på området trening/opplæring.

KrF-leder Dagfinn Høybråten legger størst vekt på at FNs rolle må styrkes som et verktøy i arbeidet med å få til en bedre strategi for både militær og sivil gjenoppbygging. Han synes ikke flere norske soldater er svaret nå.

Statsminister Stoltenberg sier at det ikke gir mening å bare telle hoder på kontingentene i Afghanistan. Han viser til at Norge har vridd innsatsen i retning av flere høyt kvalifiserte offiserer som instruktører for å lære opp den afghanske hæren.

Stabilitet

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener et sterkere amerikansk engasjement er viktig for utviklingen og stabiliteten i landet.

– Den amerikanske strategien har som overordnet mål at afghanere skal styre og videreutvikle Afghanistan. Den amerikanske satsingen vil være viktig for å gjennomføre det mandatet som FNs sikkerhetsråd har gitt for Afghanistan, sier Støre.

Han mener Obama har lagt en grundig strategi til grunn for kursen han har brukt tre måneder på å komme fram til. Støre påpeker at det internasjonale samfunnet må bli bedre til å samordne sin sivile innsats, samt at effekten av militær og sivil innsats ikke blir bedre enn kvaliteten på landets sittende regjering.

Norge gir 750 millioner kroner i året til sivil gjenoppbygging og bidrar for tiden med 515 soldater i Afghanistan.

– Må også styrkes sivilt

FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, roser også Obamas opptrapping.

– Sikkerhetssituasjonen har blitt verre i landet det siste året, og det er behov for flere internasjonale styrker. Obama sin strategi signaliserer et langsiktig engasjement. Samtidig som opplæringen av hær og politi styrkes, så må det ligge en langsiktig tenkning i bunn. Det han kom med i natt må suppleres med tilsvarende tenkning på sivil side, sier Eide til NRK.

Han betegner tiden rundt det omstridte valget som en «depressiv fase» og ønsker seg over i en mer «konstruktiv fase». (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse