– Når prosjekt etter prosjekt mislykkes, må regjeringen revurdere den ensidige satsingen på kvotehandel i utviklingsland. Det er på høy tid å prioritere hjemlige utslippskutt i stedet, sier Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) i Stortingets energi- og miljøkomité til NTB.

De to prosjektene i Kina skulle forsyne Norge med 1.180.000 klimakvoter. Det ene, knyttet til sementproduksjon i Tapai, oppnådde ikke godkjenning av FN-organet som overvåker den grønne utviklingsmekanismen CDM (Clean Development Mechanism).

Det andre prosjektet, vannkraftverket Dahuashui, vil ikke bli fremmet som klimaprosjekt for FN. Grunnen er trolig at eierne ikke har klart å godtgjøre at prosjektet faktisk fører til reduserte utslipp av klimagasser, noe kritikerne har påpekt i lang tid.

Sent ute

Regjeringen har hittil inngått avtaler om kvotekjøp til en verdi av 1,5 milliarder kroner fordelt på 26 ulike prosjekter verden over. I 2010 er 1,22 milliarder kroner satt av til formålet, ifølge Teknisk Ukeblad.

Kvotehandel med u-land er billigere enn hjemlige klimakutt og handel med EU-kvoter. Men flere av prosjektene har en høyst tvilsom klimaeffekt.

– I EU er det utslippstak og gode systemer for overvåking av klimautslipp. Det mangler i utviklingslandene. Dessuten kom Norge sent på banen. Da de første bevilgningene til kvotehandel gjennom CDM kom for to-tre år siden, hadde andre land allerede snappet opp de beste prosjektene, sier Cicero-forsker Steffen Kallbekken.

Han mener kvotehandelen statsminister Jens Stoltenberg (Ap) snakker så varmt om, i realiteten er subsidiering av ny, fornybar energi.

– Ingen vet om den nye kraftproduksjonen vil erstatte eller komme i tillegg til allerede eksisterende kullkraftverk. Klimaeffekten måles ut ifra en hypotese om hvor store utslippene ville ha vært dersom det enkelte prosjekt ikke hadde blitt realisert. Det er selvsagt veldig vanskelig å beregne, sier han.

– Svakt system

Forsker Bjart J. Holtsmark i Statistisk sentralbyrå har lenge vært kritisk til den internasjonale kvotehandelen. Han mener godkjenningssystemet som FN står bak, er for dårlig.

– Systemet er for rundhåndet. Det er påvist at mange godkjente tiltak ikke gir utslippsreduksjoner som forutsatt, sier han.

Holtsmark frykter at kvotehandelen ikke vil gi utslippsreduksjoner, men tvert imot føre til økt strømforbruk ved at kraftprisene synker når nye anlegg står klare.

Skrinleggelsen av de to kinesiske prosjektene viser at systemet for kvalitetssikring av CDM-kvoter fungerer, mener statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet. Han avviser at Norge sliter med å finne gode prosjekter, og mener kvotehandel er en riktig vei å gå.

– Det er avgjørende å få grep om utslippsveksten som kommer i utviklingslandene i årene framover. Men det vil ikke komme en krone fra Norge til prosjekter som ikke bidrar til utslippskutt, hevder han.

Norge har inngått kontrakter om drøye 10 millioner klimakvoter for levering ut 2012. Når de to kinesiske prosjektene nå faller bort, går 10 prosent av de planlagte kvotene fløyten. Lund er likevel ikke bekymret.

– I budsjettproposisjonene tar vi høyde for at bare 70 prosent av kvotene Norge har inngått avtale om, blir levert, sier Lund. (ANB-NTB)