Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Forskerne Åsmund Arup Seip og Sigurd Oppegaard har undersøkt hvordan tillitsvalgte og ledere i statlige virksomheter opplever regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviserings reform (ABE-reformen), som ofte kalles ostehøvelkuttene i staten.

408 har svart på spørreundersøkelsen deres, og i tillegg har de dybdeintervjuet 18 ledere og tillitsvalgte.

p

Hovedfunnene til forskerne er som følger:

• Kuttene skaper et press for å ikke erstatte ansatte som slutter
• Kuttene skaper et press på arbeidsmengden for de ansatte.
• Over tid kan kuttene svekke kvaliteten på tjenestene staten leverer.
• Arbeidsmiljøet påvirkes negativt, og et dårlig arbeidsmiljø kan over tid svekke tjenestekvaliteten.

Vanskeligere å henge med

Arup Seip og Oppegaard sier det er stor variasjon i hvordan statlige virksomheter opplever kuttene, som har variert mellom 0,5 og 0,8 prosent hvert år. Noen har lettere for å redusere aktiviteter som reise og de som har stor turnover kan ha lettere for å la stillinger stå åpne for å oppnå sparekravet. Andre virksomheter har ikke slikt slingringsmonn.

– Én leder sier reformen tilsvarer å redusere med to ansatte hvert år. Det blir vanskeligere å holde tritt med kuttkravet, forteller Seip, og legger til:

– En kan si at skruen strammes hardere og hardere.

p

Forskerne sier en del virksomheter har redusert antall ansatte, og usikkerheten om neste års budsjett gjør at man heller ansetter midlertidig når noen slutter. Tre av fire av de spurte sier reformen har hatt en negativ påvirkning på arbeidsmengden. 61 prosent sier også at kuttene har hatt en negativ effekt på tjenestekvaliteten.

– De tillitsvalgte vi har snakket med sier det er mange flinke folk ute i etatene, som gjør det de kan for å levere gode tjenester, men de sier det blir vanskeligere, sier Arup Seip.

Går utover kvaliteten på sikt

Forskerne mener ABE-reformen ikke gir rom for de store, strategiske omstillingene i staten, men heller gir utslag i mer bruk av videokonferanse og at fellestjenester effektiviseres.

– Da kan man jo ende opp med at det er sjefen, med 1 million kroner i årslønn, som står og fikser printeren. Det er jo ikke galt i seg selv, men kanskje ikke den mest effektive ressursbruken, sier Oppegaard.

Når budsjettene blir trangere, stiger også bekymringen for om noen mister jobben. Forskerne ser tegn på at arbeidsmiljøet begynner å bli påvirket av dette, for eksempel ved at det blir en mer konkurransepreget kultur og at ansatte «hegner» om sine arbeidsoppgaver. I undersøkelsen sier 59 prosent at reformen har hatt en negativ effekt på arbeidsmiljøet.

– Det er et lite og kontinuerlig press, som kan skape usikkerhet om framtida. Vi har hørt tøffe historier om ansatte som snakker om ansiennitet i lunsjen fordi de er redde for stillingene sine. De tillitsvalgte sier at det har de aldri gjort før, forteller Oppegaard.

p

Inntrykket til forskerne er at statlige ledere har et nyansert syn på reformen.

– Det er tøft for lederne også. Det er de som må ta hovedansvaret for kuttene, sier Oppegaard.

I undersøkelsen svarer bare 3 prosent av de spurte at ABE-reformen er en god idé.

«Politisk abdisering»

Finansminister Siv Jensen uttalte til Klassekampen mandag at hun tror ABE-kuttene vil holde fram også med en annen regjering. Hun mener Norge ikke har råd til å la være å ta dette kuttet, og mener at noen av hovedkritikerne av kuttene ikke vil være med på «reformer, omprioriteringer eller kutt» og bare vil «videreføre alt som det er og legge mer penger på toppen.»

Fafo-forskerne poengterer at reformen har uklare mål og er lite spesifisert.

– Det er veldig vanskelig å si om målene oppfylles når man ikke vet hva målet er. Regjeringa har som må å kutte antall ansatte, men om det er ABE som skal gjøre dette er ikke sagt direkte, sier Arup Seip.

De to mener det kan stilles spørsmål ved om dette kan kalles en reform:

– Det er ingen omfattende reform. Det er et budsjettkutt, som Stortinget lapper videre på, sier Arup Seip.

LO Stat: Vil gå utover samfunnsoppdraget

LO Stat-leder Egil André Aas er den som har bestilt rapporten fra Fafo. Han mener kuttene må stanses.

– Om det blir som Siv Jensen sier, at reformen skal videreføres i all framtid, vil kuttene etter hvert slå katastrofalt ut for evnen til å utføre samfunnsoppdraget. Man løper fortere og fortere mange steder, men til slutt går ikke det lenger, og da forringes kvaliteten på tjenestene, sier han.

Han blir veldig bekymret når han hører rapportene om at arbeidsmiljøet i staten er i ferd med å preges av usikkerheten reformen skaper.

p

– I staten har det vært kultur for å dele på kunnskap og fordele oppgavene, minner han om.

Når budsjettene blir trangere, blir det også mindre rom for å gi de statsansatte ny kompetanse.

– Da kan det blir fristende for lederne å hente inn ny kompetanse, framfor å sette de folkene man har i stand til å ta nye oppgaver. Samtidig vil de i staten som sitter på spisskompetanse lettere hoppe over til jobber i det private, når uroen blir for stor, sier Aas.

Han mener ostehøvelkuttene også mangler politisk forankring:

– Det er ingen overordna politisk strategi, og det er ingen prioriteringer. Ansvaret dyttes bare nedover, arbeidsmengdene øker, og det er ei grense for hvor langt man kan dra dette, sier han.