JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klassekampen støtter LO-Ap

Klassekampen redaktør Bjørgulv Braanen støtter på lederplass det fagligpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

torgny@lo-media.no

I dagens lederartikkel i avisa skriver Braanen: «Til tross for en hel stripe prinsipielle innvendinger, tror vi derfor de tette båndene mellom LO og Ap har vært en fordel for venstresida og arbeiderbevegelsen. I verste fall kan derfor Martin Kolberg få rett, når han i gårsdagens Klassekampen sier at de som går løs på det fagligpolitiske samarbeidet, kan stå i fare for å springe høyresidas ærend.»

«Ventresidas dagsavis» går dermed i mot forslaget fra LO i Trondheim. LO-avdelingen har foreslått for LO-kongressen neste år, at de formelle båndene mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen brytes.

Kravet om å bryte det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet, har vært et krav fra venstresida lenge, og Klassekampens redaktør synes ikke det er uproblematisk å endre standpunkt: «Vi er enig med de to venstreradikale LO-tillitsvalgte (Arne Byrkjeflot og Per Østvold) at det ideelle og prinsipielt riktige hadde vært en stor og slagkraftig fagbevegelse uten formaliserte bånd til ett parti. Men én ting er prinsippene, noe annet er de realpolitiske konsekvensene av et brudd.»

– Er dette et brudd med det Klassekampen har stått for tidligere?

– Nei, dette er bare en drøfting og jeg har prøvd å være ettertenksom. Ideelt sett hadde det vært best med LO fristilt, sier Braanen til frifagbevegelse.no.

Han peker på utviklingen i Danmark der høyresida vant fram med kravet om å kutte båndene til fagbevegelsen. Dette førte til at sosialdemokratene ble mer fristilt enn tidligere og at forsvaret for markedskreftene vant fram.

– I Norge førte revitaliseringa av det fagligpolitiske samarbeidet etter stortingsvalget i 2001 til en radikalisering av Arbeiderpartie i alle fram til 2005, mener Braanen.

Han mener at det er et tankekors at det er venstresida i fagbevegelsen som er for å kutte båndene til Arbeiderpartiet, mens resten er for det fagligpolitiske samarbeidet. I Arbeiderpartiet er det høyresida som ser det som en god ting å løse opp i tilknytningen til fagbevegelsen.

– Jeg er glad Klassekampen kommer til samme konklusjon som det jeg har, sier partisekretær i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg.

– For meg er det viktig å understreke at forholdet mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen ikke skal være et servilt forhold overfor hverandre. Det er også viktig å få bort fokuset om valgkampen fra dette spørsmålet. Dette handler om maktbalansen i samfunnet, sier Kolberg.

Han mener at det fagligpolitiske samarbeidet er en av de viktigste forutsetningene for at fagorganiserte og lønnstakere skal få sin rettmessige andel av verdiskapningen i samfunnet.

Kolberg er ikke mild mot LO i Trondheim: – Når de foreslår dette så er det så oppfører de seg som nyttige idioter for høyresida. Lykkes de vil de gi Høyre og Fremskrittspartiet mer politisk spillerom. Samtidig serverer de høyresida strategiske argumenter på et sølvfat.

– I den strategiske situasjonen vi har nå er det viktigere enn noen gang at arbeiderbevegelsen står sammen, sier partisekretæren i Arbeiderpartiet.

På samme måte som Braanen trekker han paralleller til utlandet for å vise hvor viktig det er for fagbevegelsen med et fagligpolitisk samarbeid.

– Fagbevegelsen i Frankrike og Italia streiker dem og demonstrerer i gatene, men oppnår lite. I Storbritannia og Danmark har fagbevegelsen mistet sin innflytelse når båndene mellom de sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen har blitt brutt, sier Kolberg og mener at pensjonsforliket er det beste eksempelet på at fagbevegelsen hadde nytte av det fagligpolitiske samarbeidet.

Annonse
Annonse