– For å få til et godt resultat i København er det helt nødvendig å komme til enighet om en god modell for å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Vi håper med vårt felles forslag å bidra til en slik enighet, heter det i en felles uttalelse fra Mexicos president Felipe Caldern og statsminister Jens Stoltenberg.

Stoltenberg var imidlertid alene da han lørdag ettermiddag orienterte norsk presse om finansieringsmodellen på Statsministerens kontor i Oslo.

Modellen innebærer at det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Midlene skal skaffes både fra statlige bidrag og fra auksjonering av utslippskvoter, og antas å ligge på et nivå på mellom 170-230 milliarder kroner årlig i 2020.

Jobbet parallelt

U-landene er ikke villige til å påta seg forpliktelser om reduksjon hvis ikke i-landene er med på å betale for det. Derfor jobbes det nå med ulike forslag i København.

De fire landene Australia, Mexico, Storbritannia og Norge har vært enige om prinsipper for finansieringsordningen, og det forslaget som nå kommer fra Norge og Mexico, er en konkretisering av disse prinsippene.

– Norge og Mexico har arbeidet parallelt med denne modellen en tid, og jeg hadde senest i forrige uke et møte med president Caldern i Lisboa om dette, fortalte Stoltenberg.

Regelverk

For å skaffe til veie pengene som skal brukes til utslippskutt og klimatilpasninger i utviklingslandene, mener Norge og Mexico at stater må bidra i forhold til hvor rike de er og hvor store utslipp de har, slik at det etableres et regelverk for statlige bidrag.

I tillegg til dette må det bli mulig å selge utslippskvoter internasjonalt til blant annet private bedrifter og andre land og bruke også disse pengene til å betale for utslipp i u-landene.

– Mange land har begrensede muligheter til å få inn penger over statsbudsjettene. Det kan være land som har stor gjeld og betydelige underskudd, forklarte Stoltenberg.

Dersom land selger 2-3 prosent av sine utslippskvoter, kan det bli betydelige bidrag av det.

– Viktig enighet

Statsministeren mener det er av stor betydning at et viktig land i u-landsgruppen og Norge er enige om disse prinsippene. Da kan andre land komme til å slutte seg til, og sjansene for tallfestede utslippskutt i København neste uke øker.

Et av spørsmålene som nå drøftes på klimakonferansen, er om et land som Kina skal kunne motta støtte fra et grønt fond. Norge mener ja, men her er meningene delte. At land som Brasil, India og Sør-Afrika bør motta støtte, er mer akseptert.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå, men det viktige i dag er at to land er enige om en finansieringsretning. Det øker gjennomslagskraften, påpeker Stoltenberg.

Haltbrekken fornøyd

Naturvernforbundet er svært positive til Norges og Mexicos felles forslag om en finansieringsmodell, men mener rike land fortsatt må legge mer penger på bordet.

Forbundet mener den største nyheten forslaget er at Norge og Mexico mener fondet bør ha en størrelse på rundt 10 milliarder dollar årlig i 2013, og utvides til 30-40 milliarder dollar årlig i 2020.

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener det er viktig at forslaget inneholder konkrete pengesummer.

– Hovedansvaret for å flytte disse forhandlingene framover ligger hos de rike landene, som må legge store penger på bordet for å finansiere nødvendige klimatiltak i utviklingsland. Selv om det vil trengs langt mer enn 40 milliarder årlig til slike tiltak, er det et viktig skritt framover at Norge og Mexico nå tallfester hva de mener rike land bør bidra med, sier Haltbrekken.

Han er også glad for at Norge arbeider for at en viss andel av rike lands utslippsrettigheter i en ny klimaavtale skal auksjoneres ut i stedet for å deles ut gratis.

– Dette vil gjøre inntektene til fondet forutsigbare og forpliktende, i motsetning til løfter om penger som kanskje ikke følges opp, sier han. (ANB-NTB)