Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Vi har det visst bedre i dag enn før. Folk slet seg ut. Nå er det fritid og selvrealisering. Likevel bruker de fleste av oss 8 timer hver dag, halvparten av den våkne tiden vår, på å tjene penger nok til å overleve. For jegere og sankere i steinalderen holdt det med én til to timers konsentrert innsats. Unntatt i krisetider. Det står å lese på hjemmesidene til Kulturhistorisk museum.

Det åttetusenårige samfunnet deres har navn etter noe de brukte to timer daglig til, hva med oss? Våre landsmenn har aldri sett så mye tv som nå, sa de på nyhetene denne uken. Det har trolig økt etter at Viasat 4 begynte å sende «Simpsons», «Familien Griffin» og «Futurama» to timer hver ettermiddag. Deretter er det «Hotel Cæsar»på TV2 fulgt av litt surfing på YouTube fram til favorittseriene «House», «Grey’s Anatomy», «Forbrytelsen» og «Livet i Fagervik». Kanskje ispedd interessante «Millionær i forkledning» eller engasjerende «Hellstrøm rydder opp».

Det går fort tre-fire ganger mer tid enn det jegerne og sankerne brukte på aktiviteten som klassifiserte dem for ettertiden.

Steinaldermenneskene hadde ikke tv. De brukte dagene til å sove, elske og lage brukskunst, alt etter hva skiftende kalorinivåer tillot. De manglet sukker. Ungene slapp å få atferdsvansker og tannverk. De kunne ting. Det hadde de lært gjennom en konstant serie av prøving og feiling. For eksempel at skinnsømmer blir tettere hvis du fukter læret før du strammer til. Og mye annet, men det er det som sitter igjen fra o-fagtimen i femteklasse.

Så noe oppsiktsvekkende: Nylige arkeologiske funn – mammutbein og eldgamle redskap – viser at Nordsjøen har vært befolket. Så mye vann var bundet opp i is at havnivået lå 100 meter under dagens. Fram til ca. år 5800 f. Kr. kunne du spasere i rett linje fra Køben til Belfast! Så kom klimakatastrofen. Isen som dekket bl.a. Skandinavia og Sibir smeltet. Havet slo inn over Doggerland (oppkalt etter Doggerbanken) i rein Atlantis-stil.

Doggerfolket pakket taska og slo seg ned langs strendene ved den nye Nordsjøen. Heldigvis for dem var det plass til folk og nok fisk, vilt og grønt. En slags premie, kanskje, katastrofen var jo ikke menneskeskapt. Noen slik utvei har vi ikke neste gang havet stiger, om så bare med 2 meter (slik Jonas Gahr Støre og Al Gore advarer i København i dag). Energi- og matkapasiteten er sprengt. Alt administreres av sjalu regjeringer med sine utlendingspoliti, -direktorat og interneringsleire.

Et klikk på fjernkontrollen: Nå er det legene Meredith, Derek og House som tester ut bypass-kirurgi og romantiske strategier på mine vegne. Mye nyttig lærdom, men det glipper. Hver gang jeg setter meg foran apparatet, er det med blankt sinn, en tabula rasa, resultatet av åtte timer foran kontorets pc-skjerm. Legg til gode sju timer foran tv-en, og summen utgjør nesten to tredjedeler av døgnet. Resten går til å sove, reise kollektivt og gå på Rema.

Hva er det vi overlever for? Er det noe vi gjør eller produserer? Noe som arkeologer om 10 000 år vil frydes ved – steinsirkler, hulemalerier, leirkrukker med nakne damer? Er vi bedre elskere og oppdragere enn de var i steinalderen? Bedre til å trekke årsak-virkning-slutninger og lære av feilene våre? Bedre til å overleve? Til å utnytte ressursene? Til å skape fred?

Skal vi redde kloden fra ødeleggelse?