Norske diplomater vil ikke til Kabul
UD har store problemer med å skaffe folk til ambassaden i Kabul. Terrorfaren gjør at norske diplomater ikke vil til Afghanistan.
Bomben som tok livet av åtte personer og som slo inn vinduer og dører på den norske ambassaden tirsdag, viste at livet i den afghanske hovedstaden er farlig. Konsekvensen er at Utenriksdepartementet (UD) sliter med å skaffe kvalifiserte diplomater til ambassaden i Kabul.
Til sommeren skal seks av nordmennene i Kabul hjem, etter to år ved stasjonen. Fire av disse har UD ennå ikke greid å finne erstattere til, til tross for at de har gjennomført en full utlysingsrunde.
– For tre av stillingene blir det ny utlysing. For den fjerde er vi inne i en prosess, sier avdelingsdirektør Lars Andersen i UDs rekrutteringsseksjon til Bergens Tidende.
Ingen frihet
En av stillingene som står uten erstattere, er den viktige jobben som ministerråd, som også er ambassadens nestsjef.
Afghanistan er høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk. I tillegg til norsk militær innsats, er landet i dag den største mottakeren av norske bistandspenger.
Det er i dag 16 norske stillinger ved ambassaden, i tillegg til 27 lokalt ansatte. Kun FN-delegasjonen i New York, EU-delegasjonen i Brussel og ambassaden i New Delhi er større.
– Vi har mange krevende utenriksstasjoner, men ingen ligner Kabul. De ansatte har ingen frihet til å bevege seg rundt og bor og jobber på samme sted. Definitivt den mest krevende stasjonen vi har, sier ekspedisjonssjef Aud Kolberg i UDs avdeling for kompetanse og ressurser.
Det norske ambassadeområdet kan best sammenlignes med en festning. Tungt væpnede vakter passer på ved porten, og transport rundt i byen skjer som regel i pansrede biler.
Henter folk utenfor UD
I dag er flertallet av de ansatte ved ambassaden rekruttert utenfor UD. Flere er hentet fra NORAD, universitetsmiljøene, Forsvaret og politiet.
– Delvis skyldes det at vi behøver spesialkompetanse, dels fordi vi har hatt problem med å finne folk internt, sier avdelingsdirektør Lars Andersen i UD.
Diplomatene i Kabul jobber i åtte uker, fulgt av to uker obligatorisk fri utenfor landet - en ordning reservert for de mest krevende utenrikspostene.
Standard lengde på oppholdet er to år. Det vanlige ved andre utenriksstasjoner er minimum tre år.
En ambassadesekretær i Kabul har i dag tillegg på til sammen drøyt 400.000 kroner på toppen av den vanlige UD-lønna. (ANB-NTB)
