Justisminister Knut Storberget (Ap) lovet onsdag økt innsats mot familievold

– Vi er mye flinkere til å si ifra og flyr til media når politiet kommer for sent, eller noen tukler med naboens bil. Men når vi har en mistanke om at noe er galt i naboleiligheten, og vi ser et blått øye på en unge, har vi problemer med å si ifra, uttalte Storberget til TV 2.

Men ifølge doktorgradsavhandlingen «Politiinngrep i familiekonflikter» ligger en del av problemet i ministerens egne rekker.

– Politiet har instruks om å anmelde vold, men gjør det i svært få tilfeller. Patruljene har en rekke begrunnelser for å la være å skrive anmeldelser. Voldens alvorlighetsgrad, et utydelig hendelsesforløp og motstand mot samarbeid fra offerets side spiller inn, sier doktorgradsforfatter Geir Aas til Forskning.no.

Skjønnsvurderinger

Storberget viste i sitt utspill til en undersøkelse som viser at 1.300 barn rapporterer ukentlig om at de er utsatt for, eller har vært vitne til, vold i hjemmet.

Doktorgraden, som tar for seg menns vold mot kvinner, avdekker også at politipatruljene ofte blir bedt av kvinnene om å la være å anmelde saken, til tross for at lovverket tilsier det og politiet har skjerpet instruksen.

– Dette setter gjerne politipatruljen i et dilemma. Konflikten mellom hensynet til loven og instrukser på den ene siden og hva som føles rett og formålstjenlig på den andre siden, kan være vanskelig, sier Aas.

Politifolkene i Oslo som er intervjuet i avhandlingen gir uttrykk for at familievoldssakene representerer den vanskeligste delen av arbeidet.

De føler seg maktesløse i møtet med tragediene de møter og peker på manglende erfaring, autoritet og legitimitet i å mekle og gi råd i møte med mennesker som er eldre enn dem selv, skriver Forskning.no.

Alternativ handlingsplan

Politiet sier også at det etablerte svart-hvittbildet av en svak kvinne og en sterk mann som slår, i mindre grad møter dem i praksis.

– Det er den episodiske familievolden som ofte gjelder. I tillegg har politiet ofte negative erfaringer med ofrene, sier Aas.

Et samlet storting har i høst sluttet seg til justisministerens ønske om å heve straffenivået for grove voldsforbrytelser.

Geir Aas viser til eksempler hvor straffereaksjon har gjort situasjonen verre. Han mener det trengs en alternativ handlingsplan og viser til gode erfaringer fra Killingbeck-prosjektet i Storbritannia.

– Filosofien i prosjektet er at så lenge noen ser kvinnen som blir mishandlet og oppsøker henne, blir det vanskeligere å mishandle henne. Virkemidlene er besøk, samtaler og brev med mer, og kvinnens nettverk, naboer og familie bistår. Politiet kan ikke løse familievolden alene, sier forskeren.(ANB-NTB)