– Vi har ikke hatt en så bra fest noen gang som vi hadde under partiets juleavslutning. Det tar jeg som et meget godt tegn, sier Sp-leder Liv Signe Navarsete til NTB.

En turbulent høst med mange rødgrønne motbakker til tross: Navarsete avviser kontant teorien om at det stunder mot undergangen for flertallsregjeringen.

– Den som går og venter på at regjeringen skal ramle sammen, gjør opp regning uten vert. Vi er definitivt fortsatt gode venner med Ap og SV, og ingen i Senterpartiet har fremmet krav om at vi skal trekke oss ut av regjeringen, sier hun.

– Høstens vinnere

Navarsete blir trett i blikket når biodrivstoffkrangelen med Jens Stoltenberg bringes på bane. En henvisning til Arne Strand som i Dagsavisen slo fast at Stoltenberg i denne saken hadde truffet den dårligste beslutning i sitt politiske liv, blir glatt parert.

– Det utsagnet får stå for Arne Strands regning. Vi er så ferdige med den saken! I ethvert samarbeid dukker det opp enkeltsaker som man er uenige om. Det viktige er at vi har et sterkt fundament som bærer oss gjennom slike vanskeligheter, sier Navarsete.

Hun insisterer på at hun spiller på vinnerlaget i norsk politikk, selv om det har buttet på meningsmålingene etter valget.

– Vi er høstens vinnerlag. Vi vant valget mot alle odds, dannet en ny flertallsregjering og laget en ny og offensiv politisk plattform. Den biodrivstoffhistorien var, er og blir en parentes i den store sammenhengen, sier Sp-lederen.

Hjertelige

Hva så med bøkene til Karita Bekkemellem og Åslaug Haga? To overveide karakterdrap på statsministeren fra den innerste rødgrønne krets, vil mange påstå. For selv om politikken kan være rå og brutal, vekket mange av beskrivelsene oppsikt. Haga tegner et lite flatterende bilde av en oppdiktet statsminister fra vestkanten. Hun beskriver regjeringssjefen som en unnvikende og konfliktsky akademiker med «udelikate hender». Er de rødgrønne partilederne virkelig så glade i hverandre som de framstår utad?

– Jeg opplever absolutt ikke hjerteligheten som påtatt. Og selv har jeg aldri ofret hendene til statsministeren én eneste tanke, sier Navarsete muntert.

– Tvert imot opplever jeg at det er rom for stor medmenneskelighet i politikken, også motstandere imellom, sier hun.

Festen over?

Navarsete byttet statsrådsstol med partiveteran Magnhild Meltveit Kleppa denne høsten. Nå er det ikke lenger samferdselspolitikk som står i fremste rekke, men snarere det lokale tjenestetilbudet i Kommune-Norge.

Og kommunalministeren har nok å henge fingrene i. Etter en årelang oljesmurt pengefest, stålsetter norske kommuner seg for trangere tider. Seks av ti rådmenn er bekymret for tjenestekutt som følge av stram økonomi i 2010, viser en spørreundersøkelse fra kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Jeg har sagt til KS og landets ordførere at det er viktig å husholdere godt med de pengene en har, og ikke legge opp til et driftsnivå som ikke kan videreføres. Situasjonen framover, ikke minst hensynet til konkurranseutsatt industri, tilsier at vi trinnvis må vende tilbake til 4-prosentregelen for bruken av oljepenger, sier Navarsete.

Kommunalministeren forutsetter imidlertid at lokalpolitikerne landet rundt sørger for at tjenestetilbudet til innbyggerne opprettholdes på dagens nivå.

– Norge er i en fantastisk situasjon sammenlignet med nær sagt alle andre land. At veksten kan bli noe mindre enn tidligere, er ikke det samme som at velferdsstaten settes i revers. Kommunene hadde solid inntektsvekst i 2009, og vi forventer en vekst på 8 milliarder også i 2010, sier hun.

Høyt sykefravær

En av de største utfordringene i kommunesektoren er sykefraværet, som er høyere enn i privat og statlig sektor. Det hadde hjulpet om kommunene budsjettførte utgiftene til sykefravær, tror Navarsete.

– Da ville lokalpolitikerne kanskje ha satt mer inn på å dempe veksten i fraværet, sier hun.

Sykefraværet i kommunene koster det offentlige 21 milliarder kroner årlig. En nedgang i sykefraværet på 1 prosent vil gi kommunene en årlig besparelse på 1,5 milliarder kroner. Men å kutte i sykelønna for å få det til er uaktuelt, fastslår Sp-lederen.

– Sykelønnsordningen skal bestå, men vi må se på hvordan de syke kan følges opp på en bedre måte. Både i privat og offentlig sektor finner vi virksomheter som lykkes i å få ned sykefraværet. Vi er nødt til å lære av dem, sier hun. (ANB-NTB)