Utvalget av norske e-bøker er foreløpig lite.

– Men det kommer til å skje mye i det norske markedet neste år, sier forfatter og e-bokekspert Eirik Newth.

Til våren lanseres det rundt 1.000 titler gjennom de norske forlagenes bokdataprosjekt.

– Om ett år regner jeg med at vi har minst én stor, norsk bokhandel som tilbyr tusenvis at nyere titler. Det vil også bli solgt lesebrett i de store bokhandlerkjedene, slik at leserne får sjanse til å bli kjent med teknologien før de kjøper den, sier Newth.

Tar tid

I USA er det ifølge Newth solgt mellom 25 og 30 millioner e-bøker i 2009. Dette er fremdeles en liten prosentandel av markedet, men viser likevel et bokmarked i stor endring.

Newth tror det vil ta tid før e-boka vil ta en stor andel av bokmarkedet her hjemme. Han får støtte i en fersk rapport fra Norsk kulturråd.

– I Norge vil e-boka neppe oppnå noe stort marked på kort eller mellomlang sikt, heter det i rapporten.

Heller ikke informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal, som i årevis har fulgt utviklingen av e-bøker, tror utviklingen vil gå fort.

– Men jeg vet da heller ikke om det bør gå fort, sier Buset.

Begge deler

Han tror mindre og mindre på at e-boka kommer til å konkurrere ut papirboka.

– Jeg tror folk kommer til å ønske seg begge deler, og i forskjellige lesesituasjoner. I framtida tror jeg det kommer til å bli mer og mer vanlig å eie både papirboka og den digitale varianten, sier Buset.

Viktig for salget av e-boka blir prisen. Buset ser for seg en pris som er rundt 10-20 prosent lavere enn papirboka.

– Så lenge volumet er lite, er dette uansett ingen god økonomi for forlagene, men jeg tror ikke det nytter at e-boka er dyrere enn papirboka. Så jeg vil tippe en pris som er 10-20 prosent lavere for førsteutgaven. Det er ikke så mye billigere å gi ut en e-bok enn en papirbok. Boka skal uansett skrives, redigeres og markedsføres, sier Buset.

Moms

Et viktig hinder som må ryddes av veien, er fjerning av momsen på e-bøker, mener både Newth og Buset.

– Klarer vi ikke å løse dette, får e-boka et handikap, ikke minst i forhold til engelskspråklig litteratur, sier Buset.

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at hun har forståelse for kravet.

– Utfordringen vi har, er at ukepressen har klaget dagspressens momsfritak inn for ESA. Og vi mener det vil være uklokt å utvide momsfritaket før vi har fått en nærmere avklaring fra ESA. Jeg forstår godt at bransjen ønsker likestilling og ser de kulturpolitiske argumentene for momsfritak. Men spørsmålet om moms på e-bøker reiser i tillegg svært mange spørsmål om avgrensning mot andre tjenester, sier Huitfeldt til NTB.

Piratkopiering

Piratkopiering er et annet problem som må bekjempes, understreker Buset. Frykten for piratkopiering kan føre til at ikke alle bestselgerne kommer samtidig som e-bok og papirbok, mener Eirik Newth. Buset bekrefter at dette er noe som diskuteres internt i forlagene.

– For meg virker et slikt vindu kunstig. Jeg synes det bør være mer naturlig at e-boka og papirboka kommer samtidig, slik at du kan velge hva du vil ha. Men det forutsetter at vi kan etablere en folkeskikk på nett som gjør at bøkene ikke blir piratkopiert, sier Buset.

En annen ting som bør være på plass før det norske bokdataprosjektet lanseres, er en avtale mellom forfattere og bokbransjen om vederlag. Leder i Forfatterforeningen, Anne Otterholm, sier til NTB at det jevnlig er møter om saken, men hun vil ikke si noe om hva forfatterne krever. (ANB-NTB)

Bøker som kan lastes ned digitalt, i stedet for å trykkes på papir.