Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det strider mot folks rettsfølelse at torturister og drapsmenn skal gå fri, men det har de lenge gjort i Argentina etter militærdiktaturets tid fra 1976 til 1983.

30 000 mennesker ble drept eller bare forsvant, mens nesten ingen ble stilt ansvarlig. Og enda færre dømt. President Carlos Menem ga generaler med blod på hendene amnesti på 90-tallet, og mange ga nærmest opp å få de skyldige dømt.

Etter at Nestor Kirchner ble valgt til president i 2003 har dette endret seg fundamentalt. Både han og etterfølgeren, kona Cristina Kirchner, har ført en helt annen menneskerettspolitikk enn sine forgjengere. De har åpnet opp for skikkelige rettsprosesser mot de som er tiltalt for kidnapping, drap, voldtekt og voldelig undertrykkelse.

Patricia Isasa, som var 16 år i 1976, var en av de som ble fengslet, torturert og voldtatt under militærregimet. Hennes «forbrytelse» var at hun var elevaktivist. Etter 1978, da hun ble sluppet ut av fengsel, har hun ført en utrettelig kamp for å få de skyldige dømt. 33 år etter at hun ble fengslet i 1976 kom dommen. Seks ansvarlige for konsentrasjonsleire, voldelig undertrykkelse, tortur og drap ble dømt til straffer på mellom 19 og 23 år. For de fleste av dem betyr det at de vil sitte innsperret livet ut.

Isasas sak er en blant flere i Argentina i disse tider. Siden 2005 er det ført saker i det vanlige rettssystemet som har ført til at 60 personer er dømt for brudd på menneskerettighetene, ifølge Aftenposten i går. Det har ikke vært lett å få til rettferdige oppgjør. Etterforskningen ble stanset på 80-tallet, som følge av opprør i de militære styrker. En lov slo fast at de som «bare» hadde utført ordre ikke skulle straffeforfølges. Og de som ble funnet skyldige den gangen, ble senere benådet av president Carlos Menem. Det var i 2005 argentinsk høyesterett omgjorde amnestiene, og sakene ble på nytt tatt opp igjen i rettsvesenet.

Nå er det reist tiltale mot 627 tidligere offiserer, politimenn og offentlige tjenestemenn. Mange av de som ble dømt i Isasas sak var folk med høye stillinger i samfunnet etter 1983. En av dem var dommer. På landsbasis er det startet 325 rettssaker, de fleste mot tidligere medlemmer av landets sikkerhetstjeneste, ifølge Aftenposten. De er i stor grad tiltalt for kidnappinger og drap på venstreorienterte.

Også andre land i Sør-Amerika bestreber seg på å yte ofrene for militærdiktaturer rettferdighet. I Brasil går president Lula inn for å nedsette en kommisjon for å granske bruken av tortur under militærregimet i 1964-85. I Chile er 277 personer som har gjort seg skyldige i forbrytelser under general Pinochet, blitt dømt. I Peru er tidligere president Alberto Fujimori dømt til døden for virksomheten til dødsskvadronene under hans ti år lange styre. Til og med i Colombia er det for første gang satt i gang etterforskning av offiserer som er mistenkt for omfattende brudd på menneskerettighetene.