KAREN R. TJERNSHAUGEN

I dag starter forhandlingene om ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og tiltak for å få sykefraværet i Norge ned. I første omgang møtes arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap), LO-leder Roar Flåthen og NHO-direktør John G. Bernander.

Statsminister Jens Stoltenberg skal ikke delta i forhandlingene fra starten av, men etter det Dagsavisen erfarer er planen at han skal kobles på senere i prosessen dersom forhandlingene hardner til. Målet er å ha en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) på plass allerede 1. mars.

Dagsavisen har snakket med en rekke kilder i de rødgrønne regjeringspartiene, LO og NHO om hva de tror er resepten for å få ned sykefraværet som alle parter kan samle seg om. Hanne Bjurstrøm har gjort det klart at alle partene har vetorett, og skal kunne skrive under på den endelige avtalen. Her er de mest aktuelle tiltakene:

Veiledende lengder

I starten av sykelønnsdebatten gikk både LO-leder Roar Flåthen og SVs Karin Andersen hardt ut mot det svenske systemet med normerte sykmeldinger. Det innebærer at man fastsetter standardlengder for sykmeldinger knyttet til hver enkelt diagnose, og at legene bestemmer lengden på sykmeldingene etter dette i stedet for å gjøre en vurdering av hver pasient.

Den siste tiden har LO moderert seg. På regjeringshold har man merket seg at LO-sekretær Trine Lise Sundnes i Dagsavisen forrige uke sa det kunne være fornuftig å innføre et system med veiledende lengder på sykmeldingene.

Det er derfor sannsynlig at sykelønnsforhandlerne vil gå for veiledende standardlengder på sykmeldinger i en eller annen form, men ikke et system uten individuell vurdering av hver enkelt pasient

Lengre arbeidsgiverperiode

Arbeidsgiverne betaler i dag hele regningen for sykefravær fram til 16 dager, mens staten dekker fraværsperioder ut over 16 dager. Regjeringen ønsker seg et system der arbeidsgivere med høyt sykefravær straffes økonomisk, men garanterer at arbeidsgiverne samlet sett ikke vil få økte kostnader i forhold til i dag.

En mulig modell er å øke perioden arbeidsgiverne har det økonomiske ansvaret for, for eksempel til 21 dager, og kompensere dette ved lavere arbeidsgiveravgift.

En annen mulighet er å strekke arbeidsgiverperioden for eksempel til 30 dager, og la arbeidsgiverne betale 50 prosent av sykefraværet i hele denne perioden. Poenget er å ansvarliggjøre arbeidsgiver mer også for langtidsfravær.

NHO mener at hver enkelt bedrift ikke skal komme dårligere ut av det økonomisk med den nye modellen, uavhengig av om de har høyt eller lavt sykefravær. Flere kilder i regjeringspartiene avviser imidlertid denne tolkningen overfor Dagsavisen. De framholder at poenget med å endre reglene for hvor mye arbeidsgiverne skal betale nettopp er at det skal være dyrt å ha høyt sykefravær i en bedrift.

Oppfølging sentralt

Utfordringen flere peker på er å finne fram til en ordning som ikke gjør at arbeidsgiverne kvier seg for å ansatte kronisk syke eller andre arbeidstakere som de frykter vil ha høyt sykefravær. Senterpartiet er dessuten svært opptatt av at små bedrifter med få ansatte ikke rammes urettferdig hardt hvis medarbeidere blir langtidssykmeldt.

Ifølge dagens regelverk skal arbeidsgiver ta initiativ til å lage en oppfølgingsplan som skal være klar senest etter 6 ukers sykmelding, og det skal arrangeres dialogmøter etter 12 ukers og 6 måneders sykmelding. Disse forpliktelsene blir ofte ikke gjennomført i praksis. Her skorter det både hos Nav, arbeidsgiverne og legene.

Flere kilder i regjeringspartiene sier det er avgjørende å finne virkemidler som gjør at denne oppfølgingen faktisk blir gjennomført. I tillegg kan det være aktuelt å skyve oppfølgingspunktene fram i tid, slik at for eksempel dialogmøtet med Nav skal skje før sykmeldingen har vart i 6 måneder.

Strengere legekontroll

Undersøkelser viser at det er store forskjeller på hvor mange og hvor lange sykmeldinger ulike leger skriver ut. Regjeringen ønsker seg bedre kontroll på legenes sykmeldingspraksis. Et av forslagene er å innføre et system der alle sykmeldinger skal godkjennes av en annen lege. Dette punktet henger også sammen med forslaget om veiledende lengder på sykmeldingene og kravene om tettere oppfølging av sykmeldte pasienter.

Flere sentrale Ap- og SV-kilder påpeker overfor Dagsavisen at andre forhold enn det som ligger innenfor IA-avtalen i snever forstand har stor innvirkning på sykefraværet. Dette gjelder for eksempel frafall i videregående skole som skaper flere unge uføre, mangel på behandlingsplasser i ungdomspsykiatrien og lange helsekøer som gjør at folk blir gående unødvendig lenge sykmeldt i påvente av operasjon. Det er usikkert i hvilken grad sykefraværsforhandlingene vil komme inn på slike mer langsiktige tiltak for å forebygge sykefravær. (ANB)