JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mine penger og dine penger

Aftenpostens grafikere har de siste dagene opplevd et jordskjelv. Kassa er tom. Her er noen velmente råd til dere andre.

torgny.hasaas@lomedia.no

Kassereren i Aftenposten Grafisk klubb skal ha underslått 7,5 millioner kroner. Avisene lanserer sine teorier om hva som har skjedd. Det som ser ut som et faktum er at en betrodd tillitsvalgt har brukt tida mellom to årsmøter til å tømme klubbkassa.

Jeg har selv vært medlem i et foreningsstyre i en tilsvarende situasjon. Da var det rett nok en ansatt som forgrep seg på kassa, beløpet var mindre og det var fortsatt penger igjen. Men det har brent seg inn i minnet den uvirkelige følelsen av at en vi hadde full tillit til, hadde brukt medlemmenes penger til å berike seg selv. Sviket glemmer jeg aldri.

«Å spise av lasset» er ikke noe nytt fenomen. I engelsk politikk har de fra gammelt av hatt to typer skandaler. De konservative blir i bokstavlig forstand tatt med buksene nede, i en eller annen sex-skandale. Labour-politikerne blir tatt for underslag. De siste tiders avsløringer fra det engelske parlamentet viser vel egentlig bare at de konservative har utvidet sitt repertoar til også å omfatte økonomisk kriminalitet.

I Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen» (6.utgave 1993) skriver Gerhardsen:

«Kassereren må ikke ha for stor kontantbeholdning. Penger som ikke er nødvendig for det løpende behov, innsettes i bank. [..] En kasserer må aldri blande sammen sine private og organisasjonens penger, og aldri låne av foreningskassen. Mang en bra tillitsvalgt har kommet ut på «skråplanet » fordi vedkommende har begynt å «låne» av småbeløp av kassen.»

Gerhardsen kommer også med mange praktiske råd i forhold til hvordan en skal føre regnskap og kontroll, og hvordan en skal revidere regnskapene. Men han knytter det hele opp til hva som skjer på årsmøtet, ikke noe om hva som skjer i resten av året.

I det aktuelle eksempelet fra Aftenposten og min egen erfaring viser at årsmøtekontroll ikke er nok. Det går ikke å overlate økonomien et helt år til en enkelt person. Det er ufattelig mye skade som kan utrettes i en årsmøteperiode. Det går ikke an å sette bort økonomien til en kasserer eller en årsmøtevalgt økonomiansvarlig.

Fagbevegelsen disponerer mange milliarder kroner. Bare LO sentralt har en egenkapital på tre milliarder kroner, i tillegg kommer forbundene, alle fagforeningene og klubbene. 7,5 millioner kroner var det i dette tilfellet hos en enkelt klubb, og AGK er (var?) langt fra den rikeste bedriftsklubben i LO.

Kontroll er ikke mistillit. Kontroll er en støtte til den tillitsvalgte som har tatt på seg å føre regnskap og betale regningene.

Vedkommende som nå sitter varetektsfengslet for underslaget i AGK hadde vært takknemlig for å bli stoppet før. I stedet for å sitte med en gjeld til sine tidligere kollegaer på uoverstigelige 7,5 millioner kroner, hadde han kanskje blitt stoppet, mens underslaget var et håndterbart beløp.

Et ordspråk sier: «Leilighet gjør tyv». Hvis en kasserer føler at ingen kontrollerer hva som skjer og en er i en personlig finansiell krise, har historien vist gjentatte ganger at noen kommer til å forsyne seg av andres penger.

Spørsmålet: «Kan jeg få ta en titt på kontoutskriftene?» er derfor ikke mistillit fra andre styremedlemmer. Det er rett og slett et spørsmål om å bry seg. Det kan rett og slett være det spørsmålet som hindrer en kollega fra å havne i stor gjeld og varig vanære.

Selv om det føles utidig, kan det være at kassereren for ettertid er deg evig takknemlig for at du stilte nettopp dette spørsmålet.

Annonse
Annonse