Ingen er best på alt
Danmark er nordisk mester i å få folk ut i jobb ved hjelp av offentlige tilskuddsordninger, men ikke så god på oppfølging. Der ligger Island i toppsjiktet.
En danske som av ulike årsaker har problemer med å komme i jobb, kan få en såkalt flexijobb med full lønn. Da dekkes opptil 75 prosent av lønnen med tilskudd fra det offentlige. Det mest vanlige er imidlertid et tilskudd på 20-30 prosent, som kan vare arbeidslivet ut.
På Island har arbeid med bistand eksistert siden 1990-tallet. Men det er spesielt de svakeste gruppene som nyter godt av ordningen. Flere hundre mennesker har gått fra en tilværelse helt utenfor arbeidslivet til en vanlig jobb. De to første årene kan det offentlige dekke 75 prosent av lønna, deretter minker tilskuddet med 10 prosent hvert år inntil det er nede på 25 prosent. Hvis personen ikke har utsikter til å kunne fungere 100 prosent, kan tilskuddet beholdes arbeidslivet ut.
Til tross for at arbeidsløsheten på Island har økt fra 1,5 til 8 prosent på halvannet år, er denne gruppen lite rammet av krisen. Det skyldes at de fleste er ansatt i lavtlønte serviceyrker, der sysselsettingen er omtrent som før, ifølge Arni Mar Bjørnsson og Innibjørg M. Isaksdottir.
I Norge finnes en lignende ordning, tidsubestemt lønnstilskudd (TULT), men den er lite brukt.
Også her til lands har arbeid med bistand vært ett blant mange tiltak i en årrekke. Men ordningen kunne vært brukt i langt større grad, mener forskere.
