Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Noen mener at Dagbladet er et schizofrent produkt. De ønsker å framstå som en seriøs avis med vekt på kultur, debatt, politikk og de tunge nyhetene, men er nødt til å ”selge” seg som lett og tabloid. Du kan få personlighetsforstyrrelser av mindre. Og de mange ekspertene som alltid vet hvordan Dagbladet kan overleve, er tydelige på at bladet må bestemme seg for hva det skal være. Det vet også de som jobber i Dagbladet. De vet også at opplagsfallet vil eksplodere om de bestemmer seg for en snever, men tydelig profil. Samtidig er det langt fra sikkert at det et er en stor nok nisje i markedet.

Uansett vil det da bli en avis for eliten. Og er det noen som ikke har behov for nok en avis så er det dem som jobber i akademiske yrker, som er politikere, riksynsere, er i mediebransjen eller er kulturutøvere. De leser Dagens Næringsliv, Morgenbladet, Klassekampen, Aftenposten og kikker på VG-sporten i lunsjen. De lever i og er deltakere i mediesamfunnet med sin twitring og kontinuerlige tilstedeværelse der hvor alle de andre er.

Nå er det vel mye som tyder på at tabloidslaget er tapt for Dagbladet og trolig har vært det i ganske mange år. Det er trist, for vi trenger fremdeles aviser som kan ”lure” leseren til å kikke litt på en kronikk; som oppdager en bokomtale eller leser en kommentar som fenget blikket. Og ikke minst trenger vi aviser som kan gi folk flest leseopplevelser utover noen titalls sekunder på en nettsak.

Det er så lett å heve seg over tabloidene, fagbladene og den kulørte ukepressen. Men hvis de forsvinner kan vi fort erfare at de hadde en langt større innflytelse på folkeopplysningen, samfunnsdebatten og det levende demokratiet enn vi var klar over. Da er det for sent.