Utdanning bedrer helsa
Utdanning og sosiale helseforskjeller henger nøye sammen. Læring gir mestring, mestring gir bedre helse. Og motsatt.
stig.christensen@lomedia.no
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen la i går fram rapporten Nøkkeltall for helsesektoren 2009. Han slo fast at folkehelsa er bra, men at vi har noen viktige utfordringer. En av dem er at det fortsatt er store ulikheter innen helse, avhengig av hvor i samfunnshierarkiet du befinner deg. Fra helsedirektørens side er det ingen tvil om at helse også er et politisk spørsmål: Det er politikernes oppgave å jevne ut sosiale helseforskjeller.
De som har god utdanning får et liv med bedre helse enn de med grunnskole eller annen kort utdanning. Kun 57 prosent av de som begynte på grunnkurs i videregående opplæring i 2002, fullførte på normert tid. En av tre som påbegynte yrkesfaglig studieretning i 1999, avbrøt sine studier. At frafallet er stort er ikke noe nytt, men desto viktigere er det at politikernes tiltak nå fører til merkbare forbedringer.
I rapporten heter det: «Det å fullføre et utdanningsforløp synes særlig å gi helsegevinst. Å øke innsatsen for å minske frafallet i videregående opplæring kan derfor være viktig for å bedre befolkningens helse. Dette vil videre kunne bidra til en reduksjon i sosiale ulikheter i helse». Utdanningsnivået påvirker menneskers livsvilkår gjennom hele livsløpet. Dermed kan utdanning bidra til å bestemme hvilke helsebelastninger en person utsettes for. Barn følger i overraskende stor grad i foreldrenes spor her, og det er fortsatt en politisk vei å gå for å gi alle reelt sett like muligheter.
Utdanning og klassetilhørighet har også betydning for hvilke medisiner man får. Aftenposten viste i går til en undersøkelse av forsker ved Statistisk sentralbyrå, Jon Erik Finnvold, som har utarbeidet en rapport om sosiale forskjeller i helsetjenester. Astmapasienter med høy utdanning får lettere tilgang på informasjon om trygdeordninger og er oftere i det høyere behandlingshierarkiet. Lavere utdannede er oftere på legevakten. I samme artikkel går det fram at to typer insulin som er dyre, er spesielt gunstige for noen typer diabetespasienter. De benyttes mest i Bærum (39 prosent) og Oslo vest (29 prosent). Tallet for østkanten i Oslo var 16 prosent! Det er fra før kjent at bruken av spesialister er skjevt fordelt til fordel for de øvre lag av samfunnshierarkiet.
Inntektsforskjellene i Norge er økende, men det er en relativt liten andel som er direkte fattige. Selv om andelen med lav inntekt er relativt liten, gir lav inntekt over tid store helsemessige konsekvenser. I husholdninger med lav inntekt finner vi mange aleneboende og småbarnsfamilier. Disse har lavere bostandard og dårlig bomiljø og svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. De har også oftere psykiske og fysiske helseplager. Utjevning av levestandard blir derfor en viktig oppgave for å forebygge dårlig helse i disse lagene av befolkningen.
Vi finner samme mønster når det gjelder overvekt og fedme, fysisk aktivitet og kosthold. De med lav utdanning og inntekt kommer dårligst ut. Norge har en tendens til å følge etter USA når det gjelder en del av disse variablene. For eksempel har USA hatt sterkt økende overvektig befolkning. Nå følger Norge etter, men Helsedirektoratet er veldig klar over problemet, og helsedirektøren sa det slik: «Vi må klare å påvirke dette, det er en klar svikt hvis vi ikke får det til». Her er det viktig at fagbevegelsen og forbrukerinteresser følger med. Sterke krefter virker i motsatt retning. Vi vet for eksempel at tobakksindustrien har vært en voldsom sterk lobbyist, selv om røykingen nå går ned i Norge. Også de produsenter som bidrar til et usunt kosthold vil kjøre sine reklamespotter og øke salget. Et sunnere mattilbud til befolkningen kommer ikke av seg selv.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer