Milliardbehov ved skolene
Investeringsordningen for skolebygg dekker bare en brøkdel av behovet i kommunene. Nå krever byggenæringen ekstrabevilgning.
kjell.werner@anb.no
– Vi frykter at finansministerens kuttisme skal gå ut over svømmehaller og skolebygg, sier direktør Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening.
– Våre prognoser viser at 15.000 bygnings- og anleggsarbeidere kan bli oppsagt eller permittert i år. I tillegg kommer like mange ansatte i resten av verdikjeden til å bli rammet, sier Lågøyr til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Finansminister Sigbjørn Johnsen har varslet strammere statsbudsjett neste år for å begrense statens bruk av oljepenger. Men nå ber byggenæringen om ekstra milliarder allerede i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i mai.
Egen ordning
Det er låneordningen for skoler, svømmehaller og kirker det dreier seg om. Her er rammen bare 2 milliarder kroner i årets statsbudsjett, mens kommunene før jul hadde søkt om prosjekter for over 9 milliarder. Som følge av krisepakken ble fjorårets ramme på 4,2 milliarder kroner.
– Behovet for vedlikehold eller nybygg er stort. Derfor bør lånerammen i ordningen for skoler, svømmehaller og kirker utvides så fort som mulig. Mange bedrifter i bygg og anlegg vil bli like hardt rammet i år som i fjor. For vår del er ikke finanskrisen over. Samtidig vil kommunene kunne få prosjekter til bedre priser i år enn i fjor, forteller Lågøyr.
God effekt
Byggenæringens direktør hevder at det gir en god og dobbel effekt å satse på nye skolelokaler.
– Et nytt bygg er bedre energimessig og fører som oftest til lavere driftsutgifter. Det er et viktig nasjonalt klimatiltak og gir samtidig bedre forhold for både elever og lærere, sier Lågøyr.
Han viser også til en rapport som kommunenes interesseorganisasjon KS la fram for halvannet år siden. I denne rapporten går det fram at kommunale bygg hadde et etterslep i vedlikehold på 140 milliarder kroner.
– Behovet i kommunal sektor er altså enormt. Samtidig går altså byggenæringen inn i et år med mange ledige hender, sier Audun Lågøyr.
Han peker på at en ekstra milliard ekstra i låneramme bare utgjør 14 millioner kroner i direkte utgifter på statsbudsjettet. (ANB)
